Studiemetodene med sterkest dokumentasjon er selvtesting (å teste deg selv fra hukommelsen) og spredt øving (å fordele repetisjonene over flere dager). Interleaving, selvforklaring og å spørre deg selv "hvorfor" kommer like etter. Gjenlesing, markering og pen avskrift av notater føles produktivt, men havner nederst. En god studieuke bruker to eller tre av de sterke metodene sammen, ikke alle tolv.
Rangeringen er ikke smak og behag. I 2013 gikk et team av psykologer ledet av John Dunlosky gjennom hundrevis av studier av ti vanlige teknikker og ga hver av dem en høy, moderat eller lav vurdering for elever og studenter. Bare to fikk høy. De mest populære vanene blant studenter havnet nederst. Under får du hele listen, hva hver metode er god til, og hvordan du bruker den denne uka.
| Metode | Dokumentasjon | Best til | Tidsbruk |
|---|
| Selvtesting (active recall) | Høy | Alt du skal testes i | Lav til middels |
| Spredt øving | Høy | Langtidshukommelse, eksamener som dekker alt | Lav, trenger en kalender |
| Interleaving | Moderat | Matte, fysikk, oppgavetyper du blander sammen | Middels |
| Selvforklaring | Moderat | Gjennomgåtte eksempler, bevis, prosesser | Middels |
| Utdypende spørsmål ("hvorfor?") | Moderat | Fakta som trenger en begrunnelse | Lav |
| Feynman-teknikken | Bygger på selvforklaring | Begreper du bare halvveis forstår | Middels |
| Blurting | Bygger på selvtesting | Å sjekke et kapittel rett etter lesing | Lav |
| Leitner-systemet | Bygger på testing pluss spredning | Gloser, definisjoner, formler | Lav når det først er satt opp |
| SQ3R | Blandet, avhenger av gjenhentingssteget | Tette lærebokkapitler | Høy |
| Pomodoro-teknikken | Konsentrasjonshjelp, ikke en læringsmetode | Å komme i gang, lange økter | Ingen |
| Oppsummering | Lav slik den vanligvis gjøres | Første runde på nytt stoff | Middels |
| Gjenlesing og markering | Lav | Nesten ingenting alene | Lav, men bortkastet |
"Bygger på" betyr at metoden ikke er vurdert som en egen teknikk, men at kjernesteget er det. Feynman-teknikken er selvforklaring med en strengere test. Blurting er selvtesting på et blankt ark.
1. Selvtesting (active recall)
Selvtesting betyr å hente svaret fram fra hukommelsen før du ser på det. Flashcards, øvingsspørsmål, gamle eksamener og å lukke boka for å svare på et spørsmål teller alle. Det er den mest pålitelige metoden i forskningen. I et kjent eksperiment fra 2006 av Roediger og Karpicke gjorde elever som leste en tekst på nytt det best på en test fem minutter senere, men elevene som hadde testet seg selv, husket mer en uke senere. Det er innsatsen med å hente fram som får det til å feste seg.
Slik gjør du det:
- Gjør hver overskrift eller hvert lysbilde fra forelesningen om til et spørsmål.
- Svar med notatene lukket, høyt eller på papir.
- Sjekk svaret og marker det du gikk glipp av.
- Ta de du bommet på først neste gang.
Mer i ordlisteoppføringen om active recall og det korte svaret om hvordan gjør man active recall. Hvis du lager kortene selv, er flashcard-malen en god start.
2. Spredt øving
Spredt øving betyr å lese det samme stoffet i flere korte økter fordelt over dager i stedet for én lang blokk. Fire økter på 30 minutter over en uke slår to timer kvelden før, selv om den totale tiden er den samme. Hver gang du kommer tilbake, har du glemt litt, og å hente det fram igjen bygger minnet sterkere.
En enkel plan: første repetisjon én dag etter at du lærte noe, så etter tre dager, så etter en uke, så etter to uker. Legg datoene inn i kalenderen med en gang, eller bruk en leseplan-mal. Ordlisteoppføringen om spaced repetition forklarer hvorfor mellomrommene vokser.
Selvtesting og spredning fungerer best sammen. Test deg selv, og spre testene utover. Den kombinasjonen alene dekker det meste av det "å studere smartere" betyr.
3. Interleaving
Interleaving betyr å blande ulike temaer eller oppgavetyper i én økt i stedet for å gjøre tjue av samme slag på rad. I matte ser det ut som å løse en derivasjon, så et integral, så en grenseverdi, i stedet for en blokk av hver. Det føles tregere, og du gjør flere feil under øvingen, men du blir bedre på det eksamen faktisk tester: å kjenne igjen hvilken metode en oppgave krever. Det hjelper mest når temaene er lette å forveksle.
4. Selvforklaring
Mens du leser et gjennomgått eksempel eller et bevis, forklarer du hvert trinn for deg selv. Hvorfor følger denne linjen av den forrige? Hvilken regel ble brukt? Elever som gjør dette, forstår framgangsmåter bedre enn elever som bare leser løsningen. Det tar tid, så spar det til delene du ellers ville skrevet av uten å forstå. Se selvforklaring.
5. Utdypende spørsmål
Dette er å spørre "hvorfor er dette sant?" om et faktum og svare på det. "Hvorfor slutter enzymer å virke ved høy temperatur?" tvinger deg til å knytte faktumet til det du allerede vet. Det fungerer godt på faktastoff i biologi, historie og økonomi. Det er billig: ett ekstra spørsmål per faktum. Den bredere ideen kalles elaboration.
6. Feynman-teknikken
Velg et begrep, forklar det med enkle ord som til en 12-åring, merk hvor du står fast eller griper etter fagspråk, og gå så tilbake til kilden og fyll hullet. Feynman-teknikken er selvforklaring med en innebygd test: Kan du ikke si det enkelt, kan du det ikke ennå. Bruk den på de to eller tre begrepene per kapittel som føles uklare.
7. Blurting
Les en del, legg bort alt, og skriv ned alt du husker på et blankt ark i fem til ti minutter. Åpne så boka og fyll inn det du gikk glipp av med en annen farge. Hullene er neste lesejobb. Blurting er den raskeste måten å sjekke et kapittel på rett etter at du har lest det.
8. Leitner-systemet
Leitner-systemet sorterer flashcards i bokser. Boks 1 repeterer du hver dag, boks 2 med noen dagers mellomrom, boks 3 én gang i uka. Et kort du svarer riktig på, flytter seg én boks opp. Et kort du svarer feil på, går tilbake til boks 1. Det er spredt øving og testing på papir, og derfor virker det. Apper som Anki automatiserer den samme ideen.
9. SQ3R
SQ3R står for Survey, Question, Read, Recite, Review. Du skummer kapittelet, gjør overskriftene om til spørsmål, leser for å svare på dem, gjengir svarene fra hukommelsen og repeterer så. Verdien ligger nesten helt i Recite- og Review-stegene, som er selvtesting. Hopper du over dem, blir det til treg gjenlesing. Svaret vårt om hvordan leser du fra en lærebok viser en lettere versjon.
10. Pomodoro-teknikken
Jobb i 25 minutter, ta 5 minutter pause, og etter fire runder tar du en lengre pause. Pomodoro-teknikken gjør deg ikke bedre til å lære i seg selv. Den får deg i gang, og den hindrer lange økter i å bli til scrolling. Kombiner den med en av metodene over, for eksempel én pomodoro med øvingsspørsmål.
11. Oppsummering
Å skrive et sammendrag fikk lav vurdering i gjennomgangen, mest fordi elever gjør det dårlig: De kopierer setninger i stedet for å komprimere ideer. Et sammendrag med dine egne ord, skrevet fra hukommelsen og så sjekket, ligger mye nærmere selvtesting. Guiden vår om slik skriver du et sammendrag viser hvordan.
12. Gjenlesing og markering
Dette er de to vanligste vanene og to av de svakeste. Gjenlesing gjør siden kjent, og det kjente føles som å kunne. Markering viser hva som er viktig, men gjør ingenting for å hjelpe deg å hente det fram senere. Løsning: Marker bare i første runde, og gjør så hver markering om til et spørsmål du svarer på med siden tildekket.
Det samme gjelder cramming. Én lang økt kvelden før kan få deg gjennom morgendagens prøve, men det meste er borte en uke senere, noe som svir på avsluttende eksamener.
Du trenger ikke alle tolv. En plan som fungerer for de fleste fag:
- Etter hver forelesning (10 minutter): gjør blurting på det du husker, og fyll så hullene.
- Én gang i uka (30 til 60 minutter): øvingsspørsmål om ukas tema og ett eldre tema, blandet sammen.
- Daglig (10 til 15 minutter): flashcards for begreper og formler, med de du bommet på først.
- To uker før eksamen: en full øvingsprøve på tid, og les så bare på det du fikk feil.
- Hele veien: bruk selvforklaring eller Feynman-teknikken på alt du har svart feil på to ganger.
Vil du ha en kortversjon av dette, oppsummerer svarene om den beste måten å lese på og hvordan studerer du effektivt det med noen få linjer.
Forbereder du deg til én bestemt eksamen? Guiden vår om slik leser du til eksamen bruker disse metodene på ukene før en prøve.
"Læringsstiler" (visuell, auditiv og så videre) er en populær idé, men studier har ikke funnet at det forbedrer resultatene å tilpasse studiemetoden til en foretrukket stil. Det som betyr mer, er faget og eksamenen:
- Gloser, definisjoner, anatomi: flashcards med spredning (Leitner eller en app).
- Matte-, fysikk- og kjemioppgaver: øvingsoppgaver blandet etter type, pluss selvforklaring av gjennomgåtte eksempler.
- Historie, biologi, jus: utdypende "hvorfor"-spørsmål og blurting etter hvert kapittel.
- Eksamener med langsvar: lag disposisjoner til sannsynlige spørsmål fra hukommelsen, og sjekk dem så mot notatene.
- Flervalg: øvingsspørsmål som ligner de ekte, med forklaringer for hvert feil alternativ.
Det vanskelige med selvtesting er å lage spørsmålene. Det er den delen StudyPDF gjør. Du laster opp dine egne lysbilder, notater, dokumenter eller et bilde av tavla, og den bygger øvingsquizer og flashcards fra materialet. Hvert spørsmål viser til siden det kom fra, så du kan sjekke kilden når du svarer feil.
Hvert svar du gir, spores per begrep, så etter noen runder ser du hvilke temaer som er svake, og kan lage neste quiz fra dem. I kursets Plan-fane setter du eksamensdato, timene du har og dagene du leser, og får en repetisjonsplan med datoer som setter svake temaer tidligere og tar dem opp igjen, altså spredning gjort for deg. Du kan eksportere flashcards til Anki hvis du allerede bruker det.
Det er ett alternativ. Flashcards på papir og en kalender fungerer også. På gratisplanen kan du lage rundt fire materialer i uka, nok til å prøve det på ett kurs.
Hva er den mest effektive studiemetoden?
Selvtesting, altså å teste deg selv fra hukommelsen, har sterkest dokumentasjon. Kombinert med spredt øving, slik at du tester deg igjen etter én dag, noen dager og en uke, slår den gjenlesing og markering med god margin i de fleste studier.
Hva er de 4 viktigste studiemetodene?
Det finnes ingen offisiell liste på fire. Hvis du bare bruker fire, velg selvtesting, spredt øving, interleaving og selvforklaring. Det er de fire med høy eller moderat vurdering i den best kjente forskningsgjennomgangen, og som fungerer i de fleste fag.
Hvor lenge bør jeg lese hver dag?
For de fleste er én til tre konsentrerte timer på skoledager nok, hvis tiden går til å teste deg selv i stedet for å lese på nytt. Korte daglige økter slår sjeldne lange. Bruk blokker på 25 til 50 minutter med pauser.
Fungerer studiemetoder for alle?
De sterke metodene fungerer på tvers av alder og fag i forskningen, men hvordan du bruker dem, bør passe faget. Oppgaver trenger øvingsoppgaver, fakta trenger gjenhenting og spredning, og essays trenger trening i å lage disposisjoner fra hukommelsen.
