For å skrive et sammendrag leser du teksten én gang for å finne hovedideen, leser den en gang til og markerer de få punktene som støtter den, og skriver så en kort versjon med dine egne ord. Begynn med én setning som nevner tittelen, forfatteren og hovedideen. Følg opp med nøkkelpunktene i samme rekkefølge som i originalen. La eksempler, sitater og din egen mening ligge. For de fleste tekster bør du sikte på en fjerdedel til en tredjedel av originalens lengde, eller mindre for lange verk.
Det er hele metoden. Resten av guiden viser hvordan du gjør hvert trinn godt, hvordan formen endrer seg for en artikkel, et lærebokkapittel, en bok eller en forelesning, og hvordan et ferdig sammendrag ser ut.
Et sammendrag er en kortere versjon av en tekst som bare beholder hovedideen og punktene som bærer den, skrevet med dine ord. Det forteller leseren hva forfatteren sa, slik at de forstår teksten uten å lese den.
Det er ikke:
- En omskriving. En parafrasering gjengir én passasje med andre ord og omtrent samme lengde. Et sammendrag komprimerer hele teksten.
- En anmeldelse eller en respons. Meningen din om teksten hører ikke hjemme i et sammendrag med mindre oppgaven ber om det.
- En liste med kopierte setninger. Hvis du kunne markert sammendraget ditt i originalen, er det ikke et sammendrag ennå.
For selve begrepet og hvorfor det hjelper hukommelsen, se oppsummering i ordlisten vår.
1. Vit hva sammendraget skal brukes til
Et sammendrag til norsktimen, et sammendrag til dine egne eksamensnotater og et abstract til en rapport er forskjellige jobber. Sjekk ordgrensen og om du skal nevne forfatteren. Til studienotater kan du hoppe over den formelle åpningen og konsentrere deg om ideene du skal testes i.
2. Les hele teksten én gang uten å markere noe
Første gjennomlesing er for helhetsbildet. Hva prøver forfatteren å si? I artikler og essays står hovedideen vanligvis i tittelen, i første avsnitt eller i konklusjonen. I et lærebokkapittel står den i overskriftene og i kapittelsammendraget.
3. Skriv hovedideen med én setning
Før du går videre, skriv én setning som svarer på "Hva handler teksten om, og hva hevder den?" Klarer du ikke det, leser du innledningen og konklusjonen en gang til. Alt annet i sammendraget henger på denne setningen.
4. Les igjen og marker nøkkelpunktene
Nå markerer du punktene som støtter hovedideen. I en typisk artikkel er det tre til fem. Still hv-spørsmålene (hvem, hva, når, hvor, hvorfor og hvordan) hvis teksten forteller en historie eller refererer hendelser. I et argument markerer du grunnene og de sterkeste bevisene, ikke hvert eksempel.
Hold markeringen liten. Ett kort notat i margen per avsnitt slår å markere halve siden. Svaret vårt om hvordan annoterer man en lærebok viser et enkelt system.
5. Stryk det som ikke bærer ideen
Stryk eksempler, anekdoter, gjentakelser, bakgrunnsdetaljer, statistikk som bare illustrerer, og direkte sitater. De hjelper originalen å overbevise, men leseren trenger dem ikke for å forstå poenget.
6. Skriv det med dine egne ord
Lukk teksten og skriv ut fra notatene dine. Dette trinnet betyr mest: Når du skriver fra hukommelsen, tvinges du til å si ideene på nytt i stedet for å kopiere setninger. Begynn med hovedidé-setningen, og legg så til nøkkelpunktene i den rekkefølgen forfatteren la fram. Bruk verb som argumenterer, forklarer, viser, konkluderer og antyder, så det er tydelig at det er forfatterens ideer.
7. Sjekk det mot originalen
Åpne teksten igjen og still tre spørsmål. Fikk jeg hovedideen riktig? Utelot jeg et nøkkelpunkt? La jeg til noe forfatteren ikke sa? Sjekk så lengden og rett grammatikken.
For en artikkel eller et essay fungerer denne strukturen nesten alltid:
- Åpningssetning: I "[tittel]" argumenterer / forklarer [forfatter] at [hovedidé].
- Nøkkelpunkt 1, med grunnen eller beviset i noen få ord.
- Nøkkelpunkt 2.
- Nøkkelpunkt 3 (og 4 eller 5 hvis teksten er lang).
- Avsluttende setning: hva forfatteren konkluderer med eller anbefaler.
Skriv det som ett avsnitt for en kort tekst, eller ett avsnitt per hoveddel for en lang. Bruk presens og tredje person.
Tenk deg en artikkel på 600 ord med tittelen "Hvorfor elever glemmer det de har lest" av J. Rivera. Den beskriver en elev som leste notatene sine på nytt i timevis og likevel strøk, forklarer glemmekurven, viser til to eksperimenter om selvtesting, gir tips om bruk av flashcards og slutter med å anbefale korte repetisjonsøkter spredt over uker.
Et sammendrag på 90 ord:
I "Hvorfor elever glemmer det de har lest" argumenterer J. Rivera for at de fleste elever glemmer stoffet fordi de leser ved å lese på nytt i stedet for å teste seg selv. Rivera forklarer at hukommelsen svekkes raskt etter læring med mindre den hentes fram igjen. Eksperimenter viser at elever som tester seg selv, husker mer en uke senere enn elever som leser den samme teksten på nytt. Artikkelen konkluderer med at elever bør bytte ut lange gjenlesingsøkter med korte selvtester spredt over flere uker.
Legg merke til hva som mangler: elevens historie, flashcard-tipsene og de eksakte tallene. De gjør artikkelen leseverdig, men sammendraget fungerer uten dem.
Slik skriver du et sammendrag av en artikkel
Fokuser på påstanden og bevisene. Ett avsnitt på tre til seks setninger er nok for de fleste nyhetsartikler og fagartikler. For en grundigere versjon av dette tilfellet, se svaret vårt om hvordan oppsummerer du en artikkel.
Slik oppsummerer du et lærebokkapittel
Bruk strukturen forfatteren ga deg. Gjør hver overskrift om til en eller to setninger, behold definisjonene av nøkkelbegreper og hopp over eksemplene i rammer. Til studiebruk legger du til ett spørsmål per del som du kan svare på fra hukommelsen senere. Svaret om hvordan tar du notater fra en lærebok passer godt sammen med dette.
Slik skriver du et boksammendrag
For en roman tar du med hovedpersonene, den sentrale konflikten, vendepunktene og slutten, i den rekkefølgen. En setning per kapittel er et godt første utkast, som du så skjærer ned. For en sakprosabok finner du tesen (vanligvis i innledningen) og oppsummerer én nøkkelidé per kapittel. Et boksammendrag på én side er ofte 250 til 400 ord, uansett hvor lang boka er.
Slik oppsummerer du en forelesning eller en video
Forelesninger gjentar seg og snirkler seg rundt, så oppsummer fra notatene dine, ikke fra minnet av hele foredraget. Innen 24 timer skriver du forelesningens hovedspørsmål, de tre eller fire svarene den ga, og eventuelle definisjoner eller formler. Cornell-notater bygger en sammendragsboks inn på hver side, og notatmalen vår har en ferdig.
| Original | Typisk lengde på sammendraget |
|---|
| Et avsnitt | En eller to setninger |
| En artikkel (500 til 1 500 ord) | Ett avsnitt, 75 til 200 ord |
| Et lærebokkapittel | En halv til en hel side |
| En forskningsartikkel | 150 til 250 ord, som et abstract |
| En bok | En til to sider, eller ett avsnitt per kapittel |
| En forelesning på 60 minutter | En halv side |
Hvis læreren gir en ordgrense, gjelder den. Dette er tommelfingerregler, ikke regler.
- Å begynne med bakgrunn i stedet for hovedideen. Den første setningen din bør fortelle leseren hva teksten hevder.
- Å kopiere forfatterens setninger og bytte ut noen få ord. Det er nær plagiat og viser at du ikke har bearbeidet ideene.
- Å ta med din egen mening. "Forfatteren har et godt poeng" hører hjemme i en respons, ikke i et sammendrag.
- Å gi alle punkter lik vekt. Hovedideen får mest plass. Små eksempler får ingen.
- Å endre meningen. Sjekk at du ikke gjorde forfatterens påstand sterkere eller svakere enn den er.
Et sammendrag du skriver fra hukommelsen, er en av de bedre måtene å sjekke din aktive lesing på. Kan du skrive et tydelig sammendrag av et kapittel med boka lukket, har du forstått det. Kan du ikke det, vet du nøyaktig hvilken del du må lese på nytt. Det er også grunnen til at oppsummering havner langt nede i studieforskningen når elevene bare kopierer setninger, og mye høyere når de skriver fra hukommelsen og sjekker. Mer om det i guiden vår om studiemetoder.
Til eksamensrepetisjon er en bunke sammendrag på ett avsnitt per kapittel et godt grunnlag for en full studieguide. Studieguide-malen viser hvordan du kan ordne dem.
Trenger du et sammendrag av ditt eget kursmateriell å lese fra, kan StudyPDF lage et. Du laster opp lysbilder, notater, dokumenter eller et bilde av en side, og får et AI-sammendrag med en kort TL;DR, nøkkelpunktene og en sammenhengende tekst. Hvert punkt viser til siden det kom fra, så du kan sjekke det mot kilden.
Bruk det som utgangspunkt, ikke som lekse. I norsktimen vil læreren ha ditt eget sammendrag, og det er selve skrivingen som bygger ferdigheten. Til repetisjon sparer et sammendrag med kilder ved siden av notatene tid, og du kan gjøre det samme materialet om til øvingsspørsmål for å sjekke at du husker det. Gratisplanen dekker rundt fire materialer i uka.
Hvordan begynner man et sammendrag?
Begynn med én setning som nevner tittelen, forfatteren og hovedideen, for eksempel: I "Tittel" argumenterer Forfatter for at X. Ikke åpne med bakgrunn, et sitat eller din egen mening.
Hva er de 5 delene av et sammendrag?
En enkel versjon: tittel og forfatter, hovedideen, nøkkelpunktene som støtter den, forfatterens konklusjon, og dine egne ord hele veien. Mange lærere forventer også presens og ingen personlig mening.
Skal et sammendrag ha med sitater?
Som regel ikke. Et sammendrag gjengir ideer med dine egne ord. Hvis en eksakt formulering er avgjørende, kan du sitere noen få ord, men hold det sjeldent og kort.
Hvor langt bør et sammendrag være?
For de fleste tekster omtrent en fjerdedel til en tredjedel av originalen. Lange verk komprimeres mye mer: en bok kan bli til en eller to sider. En ordgrense fra læreren går alltid foran.
