Den beste måten å lese til eksamen på er å teste deg selv i stedet for å lese notatene på nytt. Gjør hvert tema om til spørsmål, svar fra hukommelsen, sjekk hva som var feil, og gå tilbake til de svake punktene noen dager senere. Gjør du dette etter en plan som starter flere uker før eksamen, og avslutter du med gamle eksamensoppgaver på tid, husker du mye mer enn etter timevis med markeringstusj.
Det er det korte svaret. Under finner du repetisjonsteknikkene som virker, og hvorfor. Du får også en leseplan du klarer å følge, og en liste over ting du like gjerne kan slutte med. Det gjelder enten det er eksamen på videregående, heldagsprøver eller eksamen på universitetet.
Når du leser notatene dine på nytt, virker alt kjent. Men kjent er ikke det samme som husket. På eksamen har du et blankt ark og et spørsmål. Du må hente svaret fram fra ditt eget hode.
En stor gjennomgang av læringsteknikker (Dunlosky og kolleger, 2013) sammenlignet ti vanlige metoder. To havnet klart øverst: å øve med tester og å spre lesingen utover tid. Markering, gjenlesing og oppsummering havnet langt nede. Alle teknikkene under bygger på de to vinnerne.
Kort sagt: repetisjon virker når den tvinger deg til å hente fram kunnskap, og best når den gjenhentingen er spredt over flere dager.
1. Active recall
Lukk boka og skriv ned alt du vet om et tema. Åpne den så og marker det som manglet. Det er active recall, den mest nyttige teknikken av alle. Det er tyngre enn å lese, og det er nettopp derfor det virker.
2. Det blanke arket
Det blanke arket er active recall med klokke. Velg et tema, for eksempel årsakene til første verdenskrig eller fasene i mitosen. Sett av fem minutter og skriv alt du husker på et blankt ark. Sammenlign etterpå med notatene og fyll inn hullene med en annen farge. To dager senere tar du det samme temaet igjen og ser at den nye fargen tar mindre og mindre plass.
3. Flashcards, brukt riktig
Flashcards virker når det står et spørsmål på forsiden og et kort svar på baksiden. "Hva er osmose?" er bedre enn et kort med et helt avsnitt. Si svaret høyt før du snur kortet. Del kortene i tre bunker: de du kan, de som går tregt, og de du ikke kan. Den siste bunken tar du igjen i morgen, de du kan, først neste uke. En flashcard-mal hjelper hvis du lager dem for hånd.
4. Spaced repetition
Spre repetisjonen av hvert tema over dager og uker i stedet for å ta alt på én gang. Det kalles spaced repetition. En kjent oppskrift er 2-3-5-7-metoden: Du tar et tema igjen på dag 2, 3, 5 og 7 etter første gjennomgang. De nøyaktige tallene betyr mindre enn prinsippet. Kom tilbake rett før du holder på å glemme det.
5. Gamle eksamensoppgaver og sensorveiledninger
Gamle eksamensoppgaver viser deg hvordan spørsmålene stilles, hvordan poengene fordeles, og hvilke ord som går igjen ("gjør rede for", "forklar", "drøft"). Løs minst én oppgave per fag under ekte forhold og på tid. Rett den etterpå med sensorveiledningen eller løsningsforslaget, og skriv ned hvert sted der du mistet poeng. Den lista er leseplanen din for neste uke.
6. Bland temaene
Bland temaer i samme økt i stedet for å bruke tre timer på det samme. I matematikk regner du heller derivasjon, vektorer og sannsynlighet om hverandre enn 30 oppgaver av samme type. Interleaving føles tregere, men trener akkurat det eksamen krever: å se hvilken metode en oppgave trenger.
7. Forklar det for noen
Forklar et tema høyt og med enkle ord for en venn, foreldrene dine eller en tom stol. Der du stopper opp, har du ikke forstått det ennå. Det er bare de stedene du trenger å gå tilbake til.
8. Tankekart for oversikten
Tankekart hjelper når du vil se hvordan et tema henger sammen, for eksempel personer, temaer og epoke i en roman i norsk. Tegn kartet fra hukommelsen først, og sammenlign så. Et tankekart du kopierer fra boka, er bare gjenlesing i farger.
9. Stikkordskort for fag med lange svar
I historie, norsk eller samfunnsfag lager du ett kort for hvert sannsynlig spørsmål med tre eller fire hovedpoeng, et eksempel eller en dato til hvert og en konklusjon på én linje. Øv så på å skrive hele svaret ut fra kortet på den tiden du får på eksamen.
10. Korte økter med full konsentrasjon
Les i økter på 25 til 50 minutter med 5 til 10 minutters pause, slik som i pomodoro-teknikken. Legg telefonen i et annet rom, ikke med skjermen ned på pulten. Tre konsentrerte økter gir mer enn en hel ettermiddag med avbrytelser.
11. De svakeste temaene først
De fleste repeterer det de allerede liker, fordi det føles godt. Del temaene dine inn i rødt, gult og grønt, og start hver økt med et rødt. Bestem fargene ut fra feilene dine i eksamensoppgaver og quizer, ikke ut fra magefølelsen.
12. Søvn, mat og frisk luft
Mens du sover, lagrer hjernen det du har lest i løpet av dagen. Sikt på åtte timers søvn, særlig uka før eksamen. Cramming midt på natta bytter morgendagens hukommelse mot nattens panikk.
En leseplan hindrer at du sprer deg for mye, og sørger for at hvert tema kommer igjen flere ganger med pauser imellom.
- Skriv opp alle eksamenene med dato. Planlegg baklengs fra den første.
- Skriv under hvert fag alle temaene som kan komme.
- Gi hvert tema en farge: rødt, gult eller grønt.
- Tell dagene du har, og hvor mange timer du realistisk kan lese om dagen. To til tre timer på en skoledag og fire til seks på en fridag er en god ramme.
- Gi hvert rødt tema minst tre økter, hvert gult to og hvert grønt én, med noen dagers mellomrom.
- Legg de gamle eksamensoppgavene i de siste to til tre ukene.
- Hold én kveld i uka fri. Den trenger du for å ta igjen det som henger etter.
Du kan starte med leseplan-malen vår og skrive inn fagene dine. Blir et tema værende rødt, flytter du det fram og gir det en ekstra økt.
Når bør du begynne?
Til eksamen på videregående lønner det seg å repetere lett gjennom hele skoleåret og sette i gang for alvor seks til åtte uker før eksamensperioden. Til eksamen på universitetet er tre til fire uker med daglig lesing et godt mål. Har du bare noen få dager igjen, passer rådene i hvordan repeterer du til eksamen og hvordan leser du til eksamen kvelden før bedre.
Slik kan en uke se ut på Vg3 omtrent seks uker før eksamensperioden.
| Dag | Økt 1 (40 min) | Økt 2 (40 min) | Økt 3 (30 min) |
|---|
| Mandag | Biologi: cellemembranen, blankt ark | Matematikk: blandede oppgaver | Flashcards: engelske gloser |
| Tirsdag | Kjemi: bindinger, flashcards | Norsk: stikkordskort, avsnitt på tid | Biologi: gjenta mandagens blanke ark |
| Onsdag | Historie: den kalde krigen, forklar høyt | Matematikk: sannsynlighet fra gamle oppgaver | Flashcards: bare bunken du ikke kan |
| Torsdag | Fysikk: elektrisitet, oppgaver | Engelsk: skriveoppgave | Kjemi: quiz om bindinger |
| Fredag | Biologi: del av en eksamensoppgave på tid | Rett med sensorveiledningen | Pause |
| Lørdag | Matematikk: hel eksamensoppgave på tid | Norsk: disposisjon fra hukommelsen | Historie: blankt ark |
| Søndag | Fri eller ta igjen | | |
Hvert tema kommer igjen i løpet av få dager, og i hver økt lager du selv noe.
- Å skrive notatene pent av. Det tar timer og tester ingenting.
- Å markere hele sider. Når alt er gult, skiller ingenting seg ut.
- Å lese med telefonen ved siden av deg. Selv en lydløs telefon trekker i oppmerksomheten.
- Å bare repetere det du allerede kan.
- Å spare de gamle eksamensoppgavene til siste helg.
- Å lage en fin leseplan og aldri se på den igjen.
StudyPDF er ett alternativ hvis du vil bruke mindre tid på å lage lesemateriell og mer tid på å teste deg selv. Du laster opp dine egne notater, lysbilder, ark fra timene eller bilder av kladdeboka. StudyPDF deler dem inn i temaer og lager øvinger av dem:
- Quizer og flashcards fra notatene dine, der hvert spørsmål lenker til siden det kommer fra, så du kan sjekke kilden.
- Prøveeksamener, med tidsgrense hvis du vil, og tilbakemelding først til slutt, som på ekte eksamen.
- En Plan-fane der du skriver inn eksamensdatoen, timene dine og lesedagene dine. Den legger opp økter med dato fram til eksamen, setter de svakeste temaene dine først og tar dem opp igjen. Spaced repetition uten regneark.
Hvert svar oppdaterer hvor godt du kan hvert tema, så neste quiz fokuserer på det du fortsatt svarer feil på. Gratisplanen dekker rundt fire materialer i uka. Prøv AI-quizen eller lag en studieplan fra dine egne notater. Den erstatter ikke de offisielle gamle eksamensoppgavene, så fortsett å løse dem.
Hva er den mest effektive måten å lese til eksamen på?
Active recall kombinert med spaced repetition. Test deg selv i et tema med spørsmål, flashcards eller det blanke arket, se på feilene dine, og ta det samme temaet igjen noen dager senere. Avslutt med gamle eksamensoppgaver på tid.
Hvor mange timer om dagen bør jeg lese?
To til tre konsentrerte timer på en skoledag og fire til seks på en fridag holder for de fleste. Kvalitet betyr mer enn antall timer. Tre økter på 40 minutter uten telefon slår seks timer med avbrytelser.
Er det best å lese om morgenen eller om kvelden?
Les når du klarer å konsentrere deg best, men ikke kutt ned på søvnen for å få det til. Mange synes vanskelige fag går lettere om morgenen og tar lette ting som flashcards om kvelden.
Hvordan leser jeg når jeg ikke har noe motivasjon?
Gjør det første steget bitte lite. Sett en klokke på ti minutter og ta det blanke arket i ett tema. Det vanskeligste er å komme i gang, og de fleste fortsetter når de først har begynt.
Hvor lenge før eksamen bør jeg begynne?
Til eksamen på videregående lett repetisjon gjennom hele skoleåret og for alvor seks til åtte uker før. Til eksamen på universitetet minst tre til fire uker med daglig lesing.
