Cramming (skippertak)
Cramming, på norsk et skippertak, er å lære en stor mengde stoff i én intens økt rett før en prøve, vanligvis kvelden før. Det kan berge deg neste dag, men du glemmer det meste raskt. De samme timene fordelt over flere dager virker bedre, både til prøven og for det som sitter igjen etterpå.
Skrevet med KI av StudyPDF-teamet. Vi sjekker datoer, tall og forskningsfunn mot offisielle kilder og leser gjennom sider som stikkprøver. Slik skriver vi disse sidene
Mer i dybden
Cram er det engelske verbet, og cramming er vanen. Utenfor skolen betyr to cram å stappe for mye inn på for liten plass, som klær i en koffert. Når du leser, er det å lese opp i siste liten. På norsk sier man skippertak eller å lese i siste liten, og forskere kaller det samlet øving.
Hvorfor det betyr noe når du leser: Cramming føles produktivt fordi mye er ferskt neste morgen. Problemet kommer senere. Det du bare har sett én gang, forsvinner raskt, og en avsluttende eksamen over hele pensum eller et fag som bygger videre på dette, straffer deg for det. Cramming gir en karakter, ikke varig læring.
Løsningen er kjedelig, men den virker. Ta samme antall timer og fordel dem over flere dager. Å se et emne mandag, onsdag og fredag fester det bedre enn fem timer torsdag kveld. Det er spredningseffekten, et av de best underbygde funnene i forskningen på læring.
Cramming eller spredt læring
| Cramming | Spredt læring | |
|---|---|---|
| Når du leser | Én lang økt rett før prøven | Flere korte økter over dager eller uker |
| Hva du husker en uke senere | Lite | Mer |
| Best til | En prøve i morgen, som skadebegrensning | Eksamener, avsluttende prøver og fag som bygger på hverandre |
| Føles som | Hastverk og siste liten | Jevnt tempo med mindre panikk |
Eksempel
Maya har biologiprøve på fredag. I stedet for å lese hele natten til fredag bruker hun 40 minutter mandag, tirsdag og onsdag på de samme kapitlene og tester seg selv hver gang. På fredag sitter cellesyklusen, og en uke senere husker hun den fortsatt.
Slik bruker du det
- 1
Lag en liste over emnene og sorter dem etter hvor sannsynlig det er at de kommer på prøven.
- 2
Start med de viktigste emnene og godta at du ikke rekker alt.
- 3
Test deg selv i stedet for å lese på nytt: Dekk til siden og svar fra hukommelsen.
- 4
Ta korte pauser og stopp for å sove, selv om det bare er noen få timer.
- 5
Gå gjennom stoffet igjen innen få dager etter prøven, så det ikke forsvinner.
Slik gjør StudyPDF det
Har du lite tid, så last opp lysbildene eller notatene dine i StudyPDF, trykk på Nytt materiale og lag en quiz eller en prøveeksamen av dem, så du spør deg selv i stedet for å lese på nytt. Har du mer tid, så legg eksamensdatoen inn i Studieplan, og planen fordeler øktene over dagene dine, svake emner først. En gratis konto er nok, uten kort.
Kilder
Se også
Vanlige spørsmål
Hva betyr cramming når man leser?
Cramming er å prøve å lære mye stoff på kort tid, vanligvis natten eller dagen før en prøve. Det bygger på korttidshukommelsen: Du kan huske det til prøven, men du mister mesteparten kort etter.
Heter det cram eller cramming, og hvilke andre ord finnes?
Cram er verbet, som i I need to cram for the test. Cramming er -ing-formen og også navnet på vanen. På norsk sier man skippertak eller å lese i siste liten. I forskningen heter det samlet øving.
Virker cramming, og hva hvis prøven er i morgen?
Litt, til en prøve neste morgen: Du holder fakta i korttidshukommelsen lenge nok til å klare den. Det faller fort fra hverandre og går dårlig på avsluttende eksamener og alt som bygger videre. Er prøven virkelig i morgen, så cram smart: Fokuser på de viktigste emnene, spør deg selv høyt og sov minst et par timer.
Bruk det på ditt eget kurs
Last opp forelesningene dine og spør Bo. Svar med kilder, pluss flashcards, eksamener og mer bygget fra ditt eget materiale.