Gode studievaner er små ting du gjør hver gang du leser, og som får stoffet til å sitte: å teste deg selv i stedet for å lese på nytt, å spre lesingen i stedet for å pugge alt i siste liten, å lese i korte økter uten telefon og å planlegge uka på forhånd. Det krever ikke talent. Det krever gjentakelse, til det går av seg selv.
Under finner du tolv vaner som både forskning og erfaring støtter, hver med grunnen til at den virker, og en måte å komme i gang på denne uka. Du trenger ikke alle tolv. Velg to eller tre, øv på dem i en måned, og ta så med flere.
En god studievane gjør én av tre ting:
- Den får deg til å hente fram kunnskap fra hukommelsen. Slik blir minner sterkere.
- Den sprer lesingen din utover tid, så du repeterer rett før du glemmer.
- Den beskytter oppmerksomheten din, så tiden du bruker, faktisk teller.
En stor gjennomgang av læringsteknikker (Dunlosky og kolleger, 2013) konkluderte med at selvtesting og spredt øving gir mest, mens gjenlesing og markering gir lite. De fleste dårlige vaner føles produktive, men gjør ingen av de tre tingene.
1. Test deg selv i stedet for å lese på nytt
Hvorfor den virker: Å hente fram et svar fra hukommelsen styrker det mye mer enn å se det igjen. Det kalles active recall.
Slik starter du: Lukk notatene etter hver time, og skriv tre spørsmål om det du nettopp har lært. Svar på dem neste dag uten å se. Flere måter finner du i hvordan gjør man active recall.
2. Spre lesingen
Hvorfor den virker: Å repetere et tema over flere dager gir mer enn den samme tiden i ett strekk. Glemmer du litt innimellom, jobber hver repetisjon hardere. Det kalles spaced repetition.
Slik starter du: Når du lærer noe nytt, planlegg en kort repetisjon etter en dag, etter tre dager og etter en uke.
3. Les til samme tid hver dag
Hvorfor den virker: Et fast tidspunkt fjerner den daglige avgjørelsen om du skal lese. Når det er en del av dagen, krever det mindre viljestyrke.
Slik starter du: Finn et tidsrom på 45 minutter du kan holde fem dager i uka, for eksempel rett etter middag. Svaret vårt på hvordan bygger du en lesevane som varer går gjennom det trinn for trinn.
4. Les i økter med pauser
Hvorfor den virker: Oppmerksomheten faller i lange økter. Korte økter med planlagte pauser holder kvaliteten oppe. Den mest kjente varianten er pomodoro-teknikken: 25 minutter arbeid, 5 minutter pause.
Slik starter du: Prøv tre runder 25/5. Blir det for kort, gå opp til 45/10.
5. Legg telefonen i et annet rom
Hvorfor den virker: Selv en lydløs telefon med skjermen ned på pulten kan trekke i oppmerksomheten din. Avstand fjerner fristelsen helt.
Slik starter du: Telefonen i et annet rom under den første økta di hver dag. Sliter du fortsatt med å konsentrere deg, les hvordan klarer du å konsentrere deg når du studerer.
6. Planlegg uka på søndag
Hvorfor den virker: En plan gjør "jeg burde lese" om til "tirsdag kl. 19, kjemi kapittel 4, oppgaver". Konkrete planer er mye lettere å følge.
Slik starter du: Bruk 15 minutter på søndag til å skrive ned innleveringer og prøver og fordele temaene på lesetidene dine. En leseplan-mal gir deg et ferdig oppsett.
7. Sett et mål for hver økt
Hvorfor den virker: "Lese biologi" har ingen slutt. "Løse alle de 15 oppgavene bak i kapittelet" har det. Tydelige mål hindrer bortkastet tid.
Slik starter du: Skriv ett konkret mål øverst på arket før hver økt.
8. Start med det vanskeligste faget
Hvorfor den virker: Konsentrasjonen er som regel best i starten av en økt. Bruk den på temaet som trenger den mest, ikke på det du synes er gøy.
Slik starter du: Sorter dagens oppgaver etter vanskelighetsgrad, og begynn med den tyngste.
9. Bland temaer og oppgavetyper
Hvorfor den virker: Når du øver på ulike oppgavetyper om hverandre, lærer du å velge riktig metode. Det er akkurat det eksamen krever. Det kalles interleaving.
Slik starter du: Bland oppgaver fra de tre siste kapitlene i matematikk eller fysikk i stedet for å ta ett kapittel om gangen.
10. Forklar det med dine egne ord
Hvorfor den virker: Når du forklarer, må du koble ideer sammen, og du merker nøyaktig hvor forståelsen din stopper.
Slik starter du: Forklar hovedideen høyt på to minutter etter en økt, som om du forklarte den for en yngre elev.
11. Gå gjennom notatene innen 24 timer
Hvorfor den virker: Mye av det du hører i timen, forsvinner i løpet av et døgn hvis du ikke gjør noe med det. En kort repetisjon samme dag holder på mye mer.
Slik starter du: Bruk ti minutter hver kveld på å gjøre dagens notater om til spørsmål.
12. Pass på søvnen din
Hvorfor den virker: Mens du sover, lagrer hjernen det du har lært. Kutter du ned på søvnen for å lese mer, husker du ofte mindre til slutt.
Slik starter du: Sett en fast leggetid på skoledager, og slutt å lese 30 minutter før.
| Dårlig vane | Hvorfor den ikke virker | Gjør heller dette |
|---|
| Lese notatene på nytt | Føles kjent, tester ingenting | Lukk notatene, test deg selv |
| Markere alt | Markering er ikke læring | Skriv spørsmål i margen |
| Pugge alt kvelden før | Forsvinner fort, koster søvn | Korte repetisjoner gjennom uka |
| Svare på meldinger samtidig | Hvert bytte koster konsentrasjon | Telefonen i et annet rom |
| Bare lese det du liker | Svake temaer forblir svake | Start med det vanskeligste temaet |
| Lange økter uten pause | Oppmerksomheten faller | Økter på 25 til 50 minutter |
| Vente på motivasjon | Den kommer sjelden av seg selv | Fast tidspunkt og et bitte lite første steg |
Er utsettelse det største problemet ditt, start med hvordan slutter du å utsette.
Det er lett å kjenne de gode vanene. Det vanskelige er å holde på dem. Dette hjelper:
- Start mindre enn du tror. Ti minutter om dagen som du faktisk gjør, slår en time du hopper over.
- Heng vanen på noe du allerede gjør. "Når jeg kommer hjem og har spist, åpner jeg flashcardsene mine."
- Gjør den synlig. La tingene dine ligge på pulten, slått opp på morgendagens tema.
- Før logg. Et kryss i kalenderen for hver lesedag gir deg en rekke du ikke vil bryte.
- Hopp aldri over to ganger på rad. Én dag uten er normalt. To på rad er starten på en ny vane, nemlig å ikke lese.
Regn med at en ny vane trenger uker før den går av seg selv. Studier av vanedannelse viser store forskjeller, ofte to måneder eller mer. Så ikke gi opp etter første uka.
Vanene er de samme, men rammene endrer seg.
På videregående har du en fast timeplan, og lærerne følger med på lekser og innleveringer. Den viktigste jobben din er derfor å legge selvtesting og spredt repetisjon oppå det du får i lekse.
På universitetet har du kanskje bare noen få timer undervisning om dagen, og ingen sjekker noe før eksamensperioden. Da er det viktigste å planlegge uka, lese til faste tider og gå gjennom hver forelesning innen et døgn. Den som henger med underveis, har mye mindre å ta igjen før eksamen.
StudyPDF er et verktøy som kan ta noe av forarbeidet fra deg. Du laster opp ditt eget undervisningsmateriell, for eksempel lysbilder, notater, tekster eller bilder av ark fra timene, og den gjør det om til quizer, flashcards og prøveeksamener. Det gjør vane 1 og 11 raskere: Spørsmålene er klare, så du kan bruke tiden på å svare.
Plan-fanen hjelper med vane 2 og 6. Du skriver inn eksamensdatoen, hvor mange timer du kan lese, og hvilke dager. Den legger opp økter med dato fram til eksamen, setter de svakeste temaene dine først og tar dem opp igjen. Streaks hjelper deg å holde det gående dag for dag. Gratisplanen dekker rundt fire materialer i uka. Du kan prøve det med en studieplan fra dine egne notater.
Hvilke studievaner er viktigst?
Å teste deg selv i stedet for å lese på nytt, å spre lesingen over flere dager, å lese til fast tid uten telefon og å sove nok. Hvis du bare endrer én ting, start med selvtesting.
Hvor lang tid tar det å bygge en studievane?
Som regel flere uker, ofte to måneder eller mer, før det føles automatisk. Start i det små, og hold det gående på travle dager med en versjon på fem minutter.
Hvor mange timer om dagen bør man lese?
Det kommer an på nivået ditt og fagene dine. På videregående er én til to konsentrerte timer på skoledager en god start. På universitetet kommer det mye an på studiet og hvor i semesteret du er.
Hva er forskjellen på studievaner og studieteknikk?
Studieteknikk er metodene, for eksempel active recall eller notatskriving. Studievaner avgjør om du faktisk bruker dem, jevnlig og uten å tenke over det. Det er vanene som gjør teknikkene om til resultater.
