For å lære en tale utenat lærer du først oppbygningen og etterpå de nøyaktige ordene. Del talen i fem til åtte deler, gi hver del et nøkkelord, og øv høyt én del om gangen. Neste del kommer først med når den forrige sitter. Ord for ord lærer du bare den første og den siste setningen. Etterpå tester du deg selv bare ut fra nøkkelordene, fordelt over flere dager.
Det fungerer for en presentasjon i klassen, et innlegg på universitetet, en muntlig eksamen, en tale i et selskap eller en rolle i et teaterstykke. Under finner du hele metoden i sju trinn, hvor lang tid den tar, og hva du gjør hvis du går helt tom.
Som regel ikke. En tale du har lært ord for ord, høres fort pugget ut. Og ett glemt ord kan kaste deg ut av et helt avsnitt. De fleste erfarne talere lærer rekkefølgen på poengene sine og noen nøkkelsetninger, og snakker fritt imellom.
Det finnes unntak:
- Et teaterstykke, en monolog eller et dikt, der den nøyaktige teksten er poenget.
- En kort konkurransetale med en streng tidsgrense.
- De første og siste to eller tre setningene dine. Dem bør du alltid kunne i søvne.
For alt annet gjelder: Kjenn talen så godt at du kunne holdt den med litt andre ord hver gang. Trenger du teksten ordrett, fungerer den samme metoden. Du tar bare flere runder av trinn 6.
Trinn 1: Skriv for å bli hørt, ikke lest
Korte setninger er lettere å si og lettere å huske. Les utkastet ditt høyt én gang, og skriv om alt du snubler i. De fleste snakker med rundt 130 til 150 ord i minuttet, så en tale på fem minutter er omtrent 650 til 750 ord. Er din mye lengre, kutt i den nå. Hver setning du stryker, er én setning mindre å lære.
Trinn 2: Finn skjelettet
Skriv ned hovedpunktene i rekkefølge, ett per linje. En typisk presentasjon i klassen ser slik ut:
- Innledning: et overraskende tall eller et spørsmål
- Poeng en med eksempel
- Poeng to med eksempel
- Poeng tre med eksempel
- Motargument og svaret ditt
- Avslutning og oppfordring
Det er disposisjonen du lærer først. Kan du skjelettet, finner du alltid tilbake.
Trinn 3: Del talen opp
Del talen i fem til åtte deler som passer med disposisjonen. Hver del skal kunne sies på 30 til 90 sekunder. Gi hver del et nøkkelord, et ord eller et kort uttrykk som setter i gang hele delen, for eksempel "plasttall" eller "historien om mormor".
Trinn 4: Lås rekkefølgen
Nå skal rekkefølgen på nøkkelordene sitte. To teknikker fungerer godt:
- Et minnepalass. Se for deg en rute du kjenner godt, for eksempel fra inngangsdøra til rommet ditt. Legg et iøynefallende bilde for hver del på et sted langs ruta. Under talen går du gjennom ruta i hodet.
- En huskeregel med forbokstaver. Heter nøkkelordene dine Innledning, Plast, Hav, Fisk, Svar og Avslutning, kan I-P-H-F-S-A bli til en tullete setning du ikke glemmer.
Trinn 5: Øv høyt, del for del
Si den første delen høyt tre ganger mens du leser fra teksten. Si den så bare ut fra nøkkelordet. Når den sitter, tar du med del to og sier en og to etter hverandre. Slik bygger du videre. Det blir en kjede der slutten av hver del leder over i den neste.
Øv stående, med full stemme og med bevegelsene du vil bruke. Å lese stille inni hodet trener ikke det samme som å snakke.
Trinn 6: Test deg selv uten tekst
Legg bort teksten og hold talen bare ut fra lista med nøkkelord. Ta opp deg selv med telefonen. Sammenlign opptaket med teksten etterpå, og marker bare stedene der du stoppet opp eller hoppet over noe. De overgangene øver du fem ganger hver.
Dette er active recall for tale. Å teste deg selv virker mye bedre enn å lese teksten én gang til.
Trinn 7: Spre øvingen
Heller litt over flere dager enn mye på én dag. Hold hele talen én gang om dagen de siste tre til fem dagene, og ta en siste runde samme morgen. Søvn mellom øktene hjelper talen å feste seg. Det er det samme prinsippet som spaced repetition med flashcards.
Det kommer an på lengden, og på hvor nøyaktig du må være. Som en grov pekepinn:
| Talens lengde | Disposisjon og nøkkelsetninger | Nesten ordrett |
|---|
| 2 til 3 minutter | 1 til 2 dager, 20 minutter om dagen | 3 til 4 dager |
| 5 minutter | 2 til 3 dager | 5 til 7 dager |
| 10 minutter | 4 til 5 dager | 1 til 2 uker |
| 20 minutter eller mer | 1 uke | Sjelden verdt det |
Har du bare én kveld, konsentrer deg om disposisjonen, innledningen og avslutningen, og bruk et stikkordskort til midten. I hvordan lærer du noe utenat raskt finner du flere triks for når tiden er knapp.
Lysbilder hjelper, fordi hvert bilde kan være én del og overskriften nøkkelordet ditt. Hold teksten på lysbildene kort. Kan du lese talen din fra et lysbilde, kan publikum også det, og da slutter de å høre etter.
Øv på å bla videre mens du snakker, så neste lysbilde minner deg på hva som kommer, i stedet for å overraske deg.
I teater og dikt teller de nøyaktige ordene. To ekstra triks hjelper:
- Forbokstavmetoden. Skriv bare den første bokstaven i hvert ord, for eksempel "Å v e i v" for "Å være eller ikke være". Si hele teksten mens du bare ser på bokstavene, og ta dem så bort.
- Lær stikkreplikkene dine. I teater er replikken rett før din stikkreplikken, signalet ditt til å begynne. Lær parene, ikke bare din egen tekst.
Det skjer med nesten alle en gang. Med en plan varer det kort, og ingen merker det:
- Ta en kort pause og pust. Tre sekunders stillhet føles lang for deg og normal for publikum.
- Gjenta den siste setningen din. Ofte drar den med seg den neste.
- Se på stikkordskortet. Et lite kort med disposisjonen er lov på de fleste presentasjoner og ikke noe å skamme seg over.
- Hopp videre. Gå til neste del i disposisjonen. Ingen andre vet hva du egentlig skulle si.
Nervøsitet gjør det mer sannsynlig at du går tom. Blir du veldig nervøs av å snakke foran andre, kan rådene om eksamensangst også hjelpe på presentasjoner.
Muntlig eksamen, på videregående eller på universitetet, starter ofte med en forberedt presentasjon og går så over i en samtale. Den forberedte delen lærer du med metoden over. Bruk minst like mye tid på spørsmålene du kan vente deg. Eksaminator og sensor vil som regel se at du forstår temaet, ikke at du kan ramse opp. Svaret vårt på hvordan forbereder man seg til muntlig eksamen handler om spørsmålsdelen.
StudyPDF er ikke en taletrener. Den hører ikke på deg når du øver, og gir ikke karakter på framføringen. Det den kan, er å hjelpe deg med kunnskapen bak talen. Det teller mest på muntlig eksamen og presentasjoner der det kommer spørsmål etterpå.
Last opp notatene dine, researchen din eller lysbildene dine. StudyPDF kan lage flashcards og quizer om de viktigste faktaene, tallene og argumentene, så du kan teste deg selv på innholdet før du øver på framføringen. Hvert kort lenker til siden det kommer fra. Gratisplanen dekker rundt fire materialer i uka.
For selve snakkingen finnes det ingen erstatning for å øve høyt og ta opp deg selv.
Hva er den raskeste måten å lære en tale utenat?
Lær disposisjonen først, lær bare innledningen og avslutningen ord for ord, og øv høyt del for del. Test deg selv med nøkkelord i stedet for å lese teksten på nytt.
Hvordan lærer jeg en tale utenat på én kveld?
Kutt talen ned til hovedpoengene, skriv et kort med fem til åtte nøkkelord, og hold hele talen høyt minst fem ganger bare ut fra dem. Sov før presentasjonen, og ta en runde til om morgenen.
Er det lov å bruke notater på en presentasjon?
På de fleste presentasjoner i skolen, ja. Et lite kort med disposisjonen er bedre enn å lese opp en hel tekst og bedre enn å gå helt tom. Spør om reglene for presentasjoner med karakter og for muntlig eksamen.
Hvordan lærer skuespillere så mye tekst?
De lærer betydningen og hensikten med hver replikk, øver med stikkreplikkene til de andre og gjentar over flere uker. Spredt øving og å si teksten høyt gjør mesteparten av jobben.
