For å få gode karakterer må du gjøre fire ting hele semesteret. Finn ut i uke én hva hver karakter består av. Legg alle prøver, eksamener og innleveringer i én kalender, og planlegg lesingen bakover fra de datoene. Les ved å teste deg selv, ikke ved å lese på nytt. Og be om hjelp den første uka du kjenner at du har mistet tråden, ikke uka før eksamen. De som får gode karakterer, er sjelden de som leser flest timer. Det er de som starter tidlig, ikke mister poeng de lett kunne tatt, og bruker lesetiden på det de ikke kan ennå.
De fleste råd om dette er lister med tips. Her får du en plan i stedet, ordnet etter når i semesteret du gjør hva.
Les emneplanen som en kontrakt
Emneplanen eller vurderingsordningen forteller deg hvordan karakteren regnes ut. Finn tre ting for hvert fag:
- Vektingen. Et fag kan telle avsluttende eksamen 40 %, midtveisprøven 25 %, innleveringer 20 % og deltakelse 15 %. Da vet du hvor innsatsen lønner seg.
- Datoene for alle eksamener, prøver, tester, oppgaver og prosjekter.
- Reglene: sen innlevering, ny prøve eller eksamen, ekstra poeng og om den dårligste karakteren strykes.
Elever og studenter mister flere poeng på ting de ikke visste, enn på ting de ikke forsto. En glemt nettquiz som teller 2 %, får du ikke tilbake.
Lag én kalender for alt
Legg alle datoer fra alle fagene på ett sted, på papir eller i en app. Regn så bakover: for hver eksamen blokkerer du lesetid fra to uker i forveien. For hver oppgave setter du en dato for disposisjonen og en for første utkast. Svaret om hvordan lager man en studieplan og leseplan-malen hjelper deg med dette.
Finn ut hvor du får hjelp
Skriv ned når læreren eller faglæreren har veiledning, når det er leksehjelp eller studieveiledning, og hvordan du når en læringsassistent. Du trenger det ikke ennå. Men når du trenger det, vil du ha det raskt.
Møt opp i hver time, og sitt der du kan konsentrere deg
Oppmøte er den billigste karakterboosteren som finnes. Lærere sier ofte hva som kommer på prøven, og noen gir vurdering for deltakelse. Sitt nær fronten, bort fra vennene du prater med, og legg telefonen utenfor rekkevidde.
Skriv notater du kan lese fra
Skriv ned ideer med dine egne ord, ikke hvert ord læreren sier. Sett et spørsmålstegn ved alt du ikke forsto. Svaret vårt om hvordan tar du gode notater viser et enkelt oppsett.
Repeter innen 24 timer
Bruk 10 til 15 minutter samme dag eller dagen etter på å gå gjennom timen eller forelesningen. Bedre enn å lese på nytt: lukk notatene, skriv ned det du husker, og fyll så inn hullene. Med denne ene vanen må du aldri lære et helt tema fra bunnen av før en prøve.
Gjør alle lekser og innleveringer, i tide
Lekser og innleveringer er ofte den enkleste delen av karakteren å få full pott på, og de er trening til prøven. Null poeng skader mye mer enn lave poeng. En manglende innlevering drar snittet mer ned enn en middels karakter.
Ta en ukentlig gjennomgang
Hver søndag bruker du 20 minutter på tre spørsmål. Hva skal leveres denne uka? Hva forsto jeg ikke forrige uke? Hvilken prøve kommer neste gang, og hva bør jeg repetere til den? Legg så oppgavene inn i kalenderen.
Å lese flere timer er ikke det samme som å lese godt. Metodene med best dokumentasjon er:
- Active recall: test deg selv fra hukommelsen med flashcards, øvingsspørsmål eller et blankt ark i stedet for å lese på nytt.
- Spaced repetition: repeter samme tema flere ganger over dager og uker, ikke én gang i en lang økt.
- Øvingsprøver: løs oppgaver som ligner den ekte prøven, på tid, og les deretter på det du fikk feil.
- Gamle eksamenssett: finnes det gamle eksamener, er de det nærmeste du kommer en forhåndsvisning av hva du blir spurt om.
Markering, gjenlesing og pent avskrevne notater føles produktivt, men gjør lite for karakteren. Guiden vår om studiemetoder rangerer tolv teknikker etter dokumentasjonen bak dem.
En plan som fungerer for de fleste prøver:
| Dager før prøven | Hva du gjør |
|---|
| 14 til 10 | Lag en liste over alle temaene. Vurder hvert av dem: kan det, usikker, aner ikke. |
| 10 til 5 | Øvingsspørsmål først på de usikre temaene og de du ikke aner noe om. |
| 5 til 3 | Én full øvingsprøve på tid. |
| 3 til 1 | Gå bare gjennom det du fikk feil. Flashcards for begreper og formler. |
| Kvelden før | Lett repetisjon, så søvn. Ikke noe nytt stoff. |
Cramming kvelden før kan få deg gjennom prøven i morgen, men det meste er borte en uke senere. Det svir på avsluttende eksamener, som ofte dekker hele pensum. Hele prosessen finner du i hvordan leser du til en eksamen.
De som løfter en C til en B, gjør som regel én ting annerledes: de går til veiledning i uke tre, ikke i uke tolv. Ta med et konkret spørsmål ("Jeg forstår ikke hvorfor dette trinnet fungerer") i stedet for "Jeg henger ikke med." Lærere husker de som møter opp, og det kan telle når karakteren ligger på grensen.
Studiegrupper hjelper også, hvis gruppa faktisk tester hverandre i stedet for å prate. Å forklare et tema til noen andre er en av de raskeste måtene å finne ut at du ikke kan det ennå.
Mens du sover, lagrer hjernen det du lærte i løpet av dagen. En natt uten søvn før en eksamen koster som regel flere poeng enn den gir. Hold en fast leggetid i eksamensukene, ikke bare ellers.
Utsettelse er den andre store karakterdreperen. Det som virker for de fleste, er å gjøre første steg bittelite: "åpne læreboka og les én side" i stedet for "lese kjemi". En tidtaker på 25 minutter med pause etterpå gjør det lettere å komme i gang.
- Sjekk standpunktet ditt i hvert fag og regn ut hva du trenger på resten av arbeidet. Mange finner at situasjonen er bedre eller verre enn de trodde.
- Snakk med læreren denne uka. Spør hva du fortsatt kan gjøre: ny prøve, retting, ekstra oppgaver, sen innlevering.
- Lever inn alt som mangler og som reglene fortsatt tillater, selv for delvis uttelling.
- Velg ut ett eller to fag der innsatsen flytter karakteren mest, og fokuser der.
Svarene våre om hvordan tar man igjen skolearbeid når man har havnet bakpå og hvordan hever du GPA-en din går nærmere inn på tallene.
Toppkarakterer krever den samme planen, gjennomført uten hull. Noen ekstra vaner gjør forskjellen:
- Behandle hver lille oppgave som om den teller, for til sammen gjør den det.
- Gå til veiledning før store oppgaver og spør hvordan en toppbesvarelse ser ut.
- Begynn tidlig nok på oppgaver til at du rekker å få tilbakemelding på et utkast.
- Løs alle øvingsoppgavene, ikke bare de obligatoriske, i det vanskeligste faget ditt.
- Se gjennom rettede arbeider etter mønstre i hva du mister poeng på.
Toppkarakterer er ikke alltid verdt å brenne seg ut for. En plan du klarer å holde hele semesteret, slår en perfekt uke etterfulgt av et sammenbrudd.
Karakterer følger av noen vaner som også får deg til å lære mer: å være nysgjerrig nok til å stille spørsmål, å lese før timen, å holde frister og å se på feil som informasjon i stedet for nederlag. Gode elever er ikke de som aldri tar feil. De er de som tidlig finner ut hva de tok feil av, og retter det opp.
To deler av denne planen krever mest innsats: å lage en studieplan som passer eksamensdatoene dine, og å finne ut hva du ikke kan ennå. StudyPDF hjelper med begge, med ditt eget kursmateriell.
Du laster opp lysbilder, notater eller dokumenter i et kurs. I kursets Plan-fane skriver du inn eksamensdatoen, hvor mange timer du har om dagen og hvilke dager du leser, og får en studieplan med datoer med økter fram til eksamen. En kort nivåtest kan justere planen før du starter, slik at temaer du allerede kan, får mindre tid, og svake temaer kommer tidligere og tas opp igjen.
Fra samme materiale kan du lage øvingsquizer og flashcards. Hvert svar du gir, spores per tema, så du ser hva som fortsatt er usikkert. På gratisplanen kan du lage rundt fire materialer i uka. En papirkalender og en bunke kartotekkort fungerer også. Vanene betyr mer enn verktøyet.
Hvordan kan jeg få gode karakterer raskt?
Slutt først å miste poeng som er lette å ta: lever alle innleveringer, sjekk emneplanen for små vurderte oppgaver, og møt opp i timene. Bytt så ut gjenlesing med øvingsspørsmål til neste prøve. Disse endringene synes i løpet av noen uker.
Hvor mange timer om dagen bør jeg lese for å få gode karakterer?
De fleste klarer seg godt med én til tre konsentrerte timer på skoledager, fordelt på fagene. Hvordan du leser, betyr mer enn hvor lenge. En time med selvtesting slår tre timer med gjenlesing.
Er det for sent å forbedre karakterene mine dette semesteret?
Som regel ikke. Snakk med læreren denne uka, lever inn manglende arbeid som reglene tillater, og regn ut hva du trenger på de resterende prøvene. Jo mer av semesteret som er igjen, desto mer kan du endre, så handle nå i stedet for etter neste prøve.
Hvorfor leser jeg hardt, men får likevel dårlige karakterer?
Som regel fordi lesetiden går til gjenlesing og markering, som føles produktivt, men ikke forbereder deg på å hente fram svar på en prøve. Bytt til øvingsspørsmål og flashcards, og sjekk om du kan et tema før du går videre.
