For å forbedre leseforståelsen bør hver leseøkt ha tre deler. Før du leser, blar du gjennom overskriftene og bestemmer hvilke spørsmål du vil ha svar på. Mens du leser, tar du én del av gangen, skriver korte notater med dine egne ord og stopper når noe slutter å gi mening. Etter at du har lest, lukker du boka, skriver ned det du husker og forklarer det høyt. Det siste steget er der mesteparten av forståelsen skjer, og det er det de fleste hopper over.
Denne guiden er skrevet for elever på videregående og studenter som leser lærebøker, artikler og pensumtekster. Under finner du 14 strategier i den rekkefølgen du bruker dem, en rask måte å teste hva du forsto, og løsninger på problemene som dukker opp oftest.
De fleste lesevansker handler ikke om intelligens eller ordforråd. De kommer av passiv lesing: øynene beveger seg over linjene mens tankene er et annet sted. Siden ser kjent ut etterpå, så det føles som om du har forstått den.
Gode lesere gjør noe annet. De leser med et spørsmål i hodet, merker når de mister tråden og sjekker seg selv til slutt. Forskere kaller det å overvåke egen forståelse, en form for metakognisjon. Alt dette kan læres. For en definisjon av selve ferdigheten, se leseforståelse i ordlisten vår.
1. Vit hvorfor du leser
Å lese til en eksamen, til en klassesamtale og til et essay er tre forskjellige oppgaver. Skriv én linje øverst i notatene: "Jeg leser dette for å ..." Den avgjør hva du legger merke til.
2. Se over kapittelet på to minutter
Skum tittelen, overskriftene, uthevede begreper, figurer, første avsnitt og sammendraget eller spørsmålene bakerst i kapittelet. Du lager et kart. Når du leser detaljene senere, har hjernen et sted å plassere dem.
3. Gjør overskrifter om til spørsmål
"Årsakene til den franske revolusjon" blir til "Hva forårsaket den franske revolusjon?" Nå leser du for å finne et svar, og det holder deg fokusert. Dette er Question-steget i SQ3R-metoden.
4. Spør hva du allerede vet
Bruk 30 sekunder på å hente fram alt du vet om temaet, fra timene, tidligere kapitler eller nyhetene. Ny informasjon setter seg bedre når du knytter den til noe som allerede finnes.
5. Les i bolker, ikke kapitler
Les én del, vanligvis mellom to overskrifter, og stopp. Lange strekk uten pause er der tankene vandrer. Et kapittel på 30 sider blir til åtte eller ti korte deler.
6. Skriv notater i margen i stedet for å markere
Etter hver del skriver du noen få ord i margen eller i notatene som oppsummerer den med dine egne ord. Det er lett å markere uten å tenke. Det er ikke lett å skrive et notat. Svarene våre om hvordan annoterer man en lærebok og hvordan tar du notater fra en lærebok viser enkle systemer.
7. Stopp ved det første stedet du blir forvirret
Når en setning slutter å gi mening, må du ikke trykke på og håpe at det ordner seg. Les avsnittet på nytt, se på figuren, eller les forrige del en gang til. Forvirring bygger seg opp: Går du glipp av definisjonen på side 4, gir ikke side 5 til 10 mening heller.
8. Finn ut av ukjente ord fra sammenhengen, og sjekk så
Prøv å gjette betydningen ut fra setningen rundt, og slå opp ordet hvis det betyr noe. Ha en kort liste over nøkkelbegreper per kapittel. Fagbegreper i en lærebok er som regel forklart i teksten eller i ordlisten bakerst.
9. Se ordentlig på figurer og tabeller
Mange hopper over figurer fordi de ser tidkrevende ut. Men i lærebøker i naturfag og økonomi er figuren ofte den klareste forklaringen på siden. Les figurteksten, finn aksene eller merkelappene, og si med én setning hva den viser.
10. Senk tempoet på vanskelige tekster
Fart er ikke målet. Tett stoff som en primærkilde, et bevis eller en rettssak krever et roligere tempo, noen ganger to gjennomlesninger. Lettere tekster kan du lese fortere. Svaret vårt om hvordan leser du raskere uten å miste forståelsen tar for seg når fart hjelper, og når den koster forståelse.
11. Tøm hodet fra hukommelsen
Lukk boka og skriv ned alt du husker i fem minutter: hovedideer, begreper, eksempler og hvordan de henger sammen. Åpne så boka og fyll inn det du gikk glipp av, med en annen farge. Dette er blurting-metoden, og den viser deg nøyaktig hva som ikke satt.
12. Forklar det tilbake
Forklar kapittelet høyt til en venn, et kjæledyr eller et tomt rom, med enkle ord. Der du snubler eller griper etter bokas eksakte formuleringer, har du ikke forstått det ennå. Dette er kjernen i Feynman-teknikken.
13. Skriv et kort sammendrag
Skriv tre til fem setninger fra hukommelsen om hva kapittelet handlet om og hovedpoengene. Klarer du det, har du forstått teksten. Guiden vår om slik skriver du et sammendrag går gjennom det.
14. Svar på spørsmål om det
Bruk spørsmålene bakerst i kapittelet, spørsmålene du skrev ut fra overskriftene, eller øvingsspørsmål fra læreren. Svar med boka lukket. En dag eller to senere svarer du på dem igjen. Den andre runden er det som flytter stoffet over i langtidshukommelsen.
| Strategi | Når | Hva den løser |
|---|
| Sett et formål | Før | Å lese uten å vite hva som er viktig |
| Se over og still spørsmål | Før | Å gå seg bort i detaljer |
| Les i bolker | Under | At tankene vandrer |
| Notater i margen med egne ord | Under | Passiv lesing |
| Stopp når du blir forvirret | Under | Hull som vokser |
| Tøm hodet fra hukommelsen | Etter | Å tro du kan det når du ikke gjør det |
| Forklar det tilbake | Etter | Overfladisk forståelse |
| Svar på spørsmål senere | Etter | At du har glemt det til eksamen |
Dette er kjernene i aktiv lesing. Du trenger ikke alle hver gang. Til en kort artikkel holder det å se over teksten og tømme hodet etterpå. Til et vanskelig lærebokkapittel du skal testes i, bruker du hele settet.
En rask selvtest etter all lesing:
- Kan du si hovedideen med én setning uten å se?
- Kan du nevne de tre eller fire nøkkelpunktene som støtter den?
- Kan du definere nøkkelbegrepene med dine egne ord?
- Kan du forklare hvordan dette kapittelet henger sammen med det forrige?
- Kunne du svart på et spørsmål om det som du ikke har sett før?
Svarer du nei på to eller flere, går du tilbake til delene du ikke kunne forklare, ikke hele kapittelet.
Tankene vandrer hvert par avsnitt. Les kortere bolker og skriv ett notat i margen etter hver. Legg telefonen i et annet rom. Les ved et skrivebord, ikke i senga.
Ordforrådet er for vanskelig. Lag en liste over nøkkelbegreper for kapittelet før du begynner, med de uthevede begrepene og ordlisten. Bakgrunnskunnskap spiller også inn: Les en enklere oversikt først, for eksempel en artikkel i et leksikon eller en introduksjonsvideo, så blir den vanskelige teksten mye lettere.
Du forstår mens du leser, men har glemt det neste dag. Det er normalt. Å forstå og å huske er to forskjellige ting. Legg til stegene etter lesingen, og gå så gjennom spørsmålene etter en dag og igjen etter noen dager.
Du leser for sakte til å bli ferdig med pensum. Se over først, og les de delene som svarer på spørsmålene dine nøye. Skum resten. Ikke alle avsnitt fortjener like mye oppmerksomhet.
Steg 14 er det vanskeligste å gjøre alene, fordi du trenger gode spørsmål om akkurat det kapittelet du har lest. StudyPDF kan lage dem. Du laster opp kapittelet, lysbildene fra timene eller bilder av sidene, og den bygger øvingsspørsmål fra materialet: flervalg, korte svar og utfyllingsoppgaver, med en forklaring og kildesiden for hvert enkelt.
Når du svarer feil på et spørsmål, kan du åpne siden det viser til og lese akkurat den delen på nytt, som er nettopp den målrettede gjenlesingen som hjelper. Svarene dine spores per begrep, så de neste spørsmålene kan fokusere på det du ikke forsto. Bruk det etter at du har lest kapittelet selv, ikke i stedet for å lese det. Gratisplanen dekker rundt fire materialer i uka.
Hva er de 5 lesestrategiene for leseforståelse?
Et vanlig sett på fem: å se over teksten, å stille spørsmål, å knytte det til det du allerede vet, å oppsummere og å overvåke egen forståelse (å merke og rette opp forvirring). Til sammen gjør de lesingen aktiv i stedet for passiv.
Hva er 3-2-1-strategien for lesing?
Etter lesingen skriver du ned tre ting du lærte, to ting du syntes var interessante eller vil vite mer om, og ett spørsmål du fortsatt har. Det er en rask måte å bearbeide en tekst på, og den passer godt til pensumtekster.
Hvor lang tid tar det å forbedre leseforståelsen?
Strategiene hjelper allerede fra det første kapittelet, fordi de endrer hvordan du leser med en gang. Større framgang i ordforråd og bakgrunnskunnskap tar måneder med jevnlig lesing. Å lese bredt utenom skolen gjør det raskere.
Går leseforståelsen ned når jeg leser fortere?
På vanskelig stoff, ja. Hurtiglesingsteknikker som hopper over ord, senker som regel forståelsen. Det går fint å lese fortere på lette eller kjente tekster. På lærebøker du skal testes i, slår et jevnt tempo med aktive steg fart.
