Hvordan slutter du å utsette?
Start bittelite. Velg det aller minste første steget, som å åpne notatene, og gjør bare det. Sett en timer på to minutter og lov deg selv at du kan stoppe etterpå. Som regel fortsetter du, fordi det å starte var det vanskelige. Utsetting er hjernen din som unngår en vond følelse, så gjør starten lett, da krymper vegringen.
Å utsette er ikke latskap. Det er hjernen din som prøver å unngå en vond følelse, som kjedsomhet, stress eller at du ikke vet hvor du skal begynne. Oppgaven føles stor og uklar, så du unngår den og scroller i stedet. Trikset er ikke mer viljestyrke. Trikset er å gjøre starten så liten at den slutter å være skummel.
Krymp oppgaven til det første steget tar under to minutter. "Les til eksamen" blir "åpne kapittel 3". Føles det fortsatt for stort, gå enda mindre. "Les ett avsnitt." Når du først er i gang, slutter hjernen å kjempe imot, og neste steg blir lettere. Målet er bare å begynne, ikke å bli ferdig.
Fjern så friksjonen. Legg telefonen i et annet rom, lukk de andre fanene, ha sakene klare før du setter deg. Hver lille hindring er en unnskyldning som venter på å skje. Jo færre steg mellom deg og starten, jo mindre kan hjernen din diskutere.
- 1Velg det aller minste første steget, som å åpne fila eller lese én linje.
- 2Sett en timer på to minutter og si til deg selv at du kan slutte når den ringer.
- 3Start. Som regel fortsetter du forbi timeren.
- 4Legg telefonen i et annet rom og lukk alt du ikke trenger.
- 5Føles en oppgave for stor, del den opp og se bare på den første biten.
- 6Ferdig med en bit? Ta en kort pause, og start så på neste bittelille steg.