Vedlikeholdende repetisjon
Vedlikeholdende repetisjon (maintenance rehearsal) betyr å gjenta informasjon om og om igjen for å holde den aktiv i korttidshukommelsen, som når du sier et telefonnummer for deg selv til du har tastet det inn. Den holder informasjonen så lenge du fortsetter. Alene bygger den lite langtidshukommelse, og derfor føles gjenlesing og pugging nyttig, men forsvinner fort.
Begrepet kommer fra forskningen på bearbeidingsnivåer av Fergus Craik og kolleger tidlig på 1970-tallet. I en studie fra 1973 lot Craik og Watkins folk lytte til ordlister og holde bestemte ord i hodet i ulik tid. Ord som ble holdt i live gjennom mange runder, ble ikke husket bedre etterpå enn ord som bare ble holdt kort. Konklusjonen: Tiden du bruker på å gjenta noe, flytter det ikke av seg selv til langtidshukommelsen. Det er dybden i bearbeidingen som gjør det.
Vedlikeholdende repetisjon går via den fonologiske sløyfen i arbeidsminnet, den indre stemmen som holder lyder i live. Uten repetisjon forsvinner noe i korttidshukommelsen i løpet av sekunder, og en forstyrrelse visker det ut. Å gjenta frisker det opp, men bare så lenge du holder på. Motsatsen er elaborativ repetisjon: å knytte informasjonen til betydningen, til eksempler og til det du allerede kan. Det krever mer innsats, og det er det som blir sittende.
Vedlikeholdende repetisjon har likevel sin plass. Den er riktig verktøy for å holde en formel det neste minuttet, en kode eller rekkefølgen på noen trinn mens du skriver dem ned. Fella er å bruke den som lesemetode. Å lese en definisjon fem ganger eller pugge en liste gir en følelse av gjenkjennelse, og gjenkjennelse føles som kunnskap. På eksamen, når spørsmålet er formulert annerledes, holder ikke det. Gjør heller repetisjonen om til gjenkalling og forklaring.
| Trekk | Vedlikeholdende repetisjon | Elaborativ repetisjon |
|---|---|---|
| Hva du gjør | Gjentar informasjonen nøyaktig som den er | Knytter den til betydning, eksempler og forkunnskap |
| Mål | Holde den aktiv nå | Lagre den til senere |
| Innsats | Lav | Høyere |
| Effekt på lang sikt | Liten | Stor |
| Bra til | Telefonnumre, koder, en formel det neste minuttet | Eksamensstoff du trenger om flere uker |
Mia leser definisjonen av osmose seks ganger før biologiprøven og kan si den ord for ord. To dager senere spør prøven hvorfor en rød blodcelle sprekker i rent vann, og hun går helt blank. Ordene ble bare holdt fast av repetisjon og var aldri knyttet til noe. Klassekameraten hennes forklarte osmose for seg selv med akkurat det eksempelet med blodcellen og svarer uten problemer.
- 1Legg merke til når du bare gjentar: leser på nytt, skriver av eller sier de samme ordene.
- 2Lukk notatene og si ideen fra hukommelsen med dine egne ord.
- 3Spør hvorfor og hvordan: Hvorfor virker det, og hvordan henger det sammen med temaet fra forrige uke?
- 4Legg til ditt eget eksempel og et tilfelle der ideen ikke gjelder.
- 5Kom tilbake noen dager senere og test deg selv igjen i stedet for å lese på nytt.