Prosesseringsnivåer
Prosesseringsnivåer er ideen fra Craik og Lockhart fra 1972 om at hvor godt du husker noe, avhenger av hvor dypt du prosesserer det når du møter det. Å tenke på betydningen (dypt) gir et sterkere spor enn å legge merke til utseende eller lyd (overfladisk), uansett hvor lenge du ser på det.
Mer i dybden
Craik og Lockhart la fram ideen som et alternativ til den eldre oppfatningen av adskilte minnelagre. Påstanden deres var at hukommelse er et biprodukt av prosessering. Jobber du med betydningen av noe, varer sporet. Berører du bare overflaten, blekner det raskt. De beskrev et kontinuum, og de fleste forsøk bruker tre nivåer: strukturelt (hvordan det ser ut), fonemisk (hvordan det høres ut) og semantisk (hva det betyr).
Den mest kjente testen er Craik og Tulving (1975). Deltakerne så ord, hvert med et ja-nei-spørsmål: er ordet skrevet med store bokstaver (strukturelt), rimer det på et gitt ord (fonemisk), passer det inn i en bestemt setning (semantisk). I en overraskende gjenkjenningstest etterpå ble ord som var prosessert etter betydning, gjenkjent langt oftere enn ord som var prosessert etter store og små bokstaver, selv om alle hadde sett hvert ord like kort. Selvreferanse går enda dypere: Rogers, Kuiper og Kirker (1977) fant at spørsmålet om et egenskapsord beskriver deg, ga bedre gjenkalling enn spørsmålet om hva det betyr.
Modellen har grenser. Eysenck (1978) kritiserte den for å være sirkulær, fordi dybde aldri ble målt for seg: dyp prosessering var bare det som ga bedre hukommelse. Transferpassende prosessering (Morris, Bransford og Franks, 1977) legger til at den beste innkodingen avhenger av testen, og i en rimtest kan lydbasert innkoding slå betydningsbasert. For læring står kjernerådet fortsatt. Hvis eksamenen ber deg forklare, bruke og forbinde, så prosesser stoffet akkurat slik.
Prosesseringsnivåer fra overfladisk til dypt
| Nivå | Hva du legger merke til | Eksempel på leseoppgave | Hvor godt det sitter |
|---|---|---|---|
| Strukturelt (overfladisk) | Bokstaver, layout, skrifttype | Markere nøkkelord, skrive av en slide ord for ord | Svakest |
| Fonemisk (midt imellom) | Lyd, rim, rytme | Gjenta et begrep høyt, finne på et rim | Middels |
| Semantisk (dypt) | Betydning og koblinger til det du vet | Forklare med egne ord, gi et eksempel, spørre hvorfor | Sterkt |
| Selvreferanse (dypt) | Hvordan ideen henger sammen med deg | Knytte et begrep til et tilfelle fra ditt eget liv eller kurs | Blant de sterkeste |
Eksempel
Mia leser om alternativkostnad. Versjon én: hun skriver av definisjonen fra sliden og markerer den to ganger med gult. Versjon to: hun lukker slidene, forklarer ideen høyt med sitt eget eksempel (å droppe et lørdagsskift for å lese betyr å miste lønnen) og skriver ned hvordan det skiller seg fra sunk cost. Begge versjonene tar omtrent fem minutter. En uke senere ber en quiz henne bruke alternativkostnad på et nytt tilfelle. Versjon én etterlot henne med noen få ord. Versjon to etterlot henne med en idé hun kan bruke.
Slik bruker du det
- 1
Dekk til kilden og forklar ideen med egne ord før du ser på sliden.
- 2
Spør hvorfor og hvordan: hvorfor stemmer det, hvordan virker det, hva ville endret seg hvis det ikke gjorde det?
- 3
Gi ett eksempel fra kurset og ett fra ditt eget liv.
- 4
Koble ideen til et begrep du allerede kan, og skriv ned hvordan de to skiller seg.
- 5
Følg formatet på eksamenen: hvis den ber om anvendelse, øv på anvendelse og ikke bare forklaring.
Slik gjør StudyPDF det
StudyPDF legger dyp prosessering inn i quizformatet. Spørsmål med kort svar, matching og utfylling av hull får deg til å lage svaret selv i stedet for å gjenkjenne det, hvert spørsmål har en forklaring og kildesiden fra forelesningen din, og du kan spørre Bo hvorfor et svar er riktig eller hvordan to begreper skiller seg, med et svar hentet fra ditt eget materiale.
Se også
Bruk det på ditt eget kurs
Last opp forelesningene dine og spør Bo. Svar med kilder, pluss flashcards, eksamener og mer bygget fra ditt eget materiale.
Vanlige spørsmål
Hva er de tre prosesseringsnivåene?
Strukturell prosessering ser på utseendet, for eksempel bokstaver eller layout. Fonemisk prosessering ser på lyden. Semantisk prosessering ser på betydningen. De går fra overfladisk til dypt, og i de klassiske forsøkene ble hukommelsen bedre jo dypere nivået var.
Hvordan bruker du prosesseringsnivåer når du leser til eksamen?
Gå fra å skrive av til å forklare. Si ideer med egne ord, spør hvorfor og hvordan, gi eksempler og koble det nye til det du allerede vet. Disse oppgavene tvinger fram semantisk prosessering, og derfor slår de markering og gjenlesing.