Elaborativ repetisjon
Elaborativ repetisjon betyr at du husker noe ved å tenke over hva det betyr og koble det til ting du allerede vet. Det motsatte er vedlikeholdende repetisjon, der du bare sier det om og om igjen. Gjentakelse holder informasjon i live et øyeblikk. Det er elaboreringen som får den inn i langtidshukommelsen.
Idéen kommer fra teorien om bearbeidingsnivåer av Fergus Craik og Robert Lockhart (1972). Jo dypere du bearbeider noe, jo bedre husker du det. Overfladisk bearbeiding ser på det ytre: hvordan et ord ser ut eller høres ut. Dyp bearbeiding ser på meningen: hva det er, hvorfor det stemmer, hva det henger sammen med. I en kjent oppfølgingsstudie viste Craik og Tulving (1975) at folk husket ord de hadde vurdert etter betydning, mye bedre enn ord de bare hadde vurdert etter bokstavene.
Vedlikeholdende repetisjon er fortsatt nyttig i noen sekunder. Å gjenta et telefonnummer til du har tastet det, fungerer. Men det hjelper lite til eksamen neste uke. Å si en definisjon for deg selv i timevis føles produktivt fordi ordene blir kjente, og kjent er lett å forveksle med lært.
Elaborativ repetisjon er aktiv. Spør hvorfor et faktum stemmer, sammenlign det med noe lignende, finn et eksempel fra ditt eget liv, forklar det for noen andre eller gjør det om til et spørsmål. Hver kobling gir minnet en vei tilbake til. Den bredere studiestrategien heter elaborering. Elaborativ repetisjon er lærebokbetegnelsen for å gjøre det i øyeblikket du prøver å huske noe.
| Elaborativ repetisjon | Vedlikeholdende repetisjon | |
|---|---|---|
| Hva du gjør | Kobler den nye idéen til mening og forkunnskap | Gjentar innholdet slik det er |
| Bearbeiding | Dyp, om meningen | Overfladisk, om lyd eller utseende |
| Holder informasjon | I langtidshukommelsen | I korttidshukommelsen så lenge du gjentar |
| Eksempel | Å forklare hvorfor mitokondrier trenger oksygen | Å si ti ganger at mitokondriene er cellens kraftverk |
| Bra for | Eksamen, forståelse, overføring | Å holde et nummer i noen sekunder |
Ana må huske at Henles sløyfe konsentrerer urinen. Å si det 20 ganger er glemt innen fredag. I stedet spør hun hvorfor: Sløyfen pumper salt ut, vannet følger etter ut i vevet, så urinen som blir igjen, blir mer konsentrert. Hun kobler det til at salt mat gjør henne tørst. På eksamen bygger hun opp svaret fra logikken, ikke fra en setning hun har pugget.
- 1Spør ved hvert nytt faktum hvorfor det stemmer eller hvordan det virker, og svar med én setning.
- 2Koble det til noe du allerede kan godt, en tidligere forelesning eller ditt eget liv.
- 3Sammenlign det med begrepet det oftest forveksles med, og si hva forskjellen er.
- 4Forklar det høyt som om du forklarte det for en medstudent, uten å se i notatene.
- 5Gjør det om til et spørsmål, og test deg selv på det igjen dagen etter.