Self-efficacy
Self-efficacy (mestringstro) er troen på at du kan klare en bestemt oppgave, for eksempel å bestå statistikkeksamen eller skrive en oppgave. Albert Bandura introduserte ideen i 1977. Det er ikke generell selvtillit: du kan være sikker i matte og tvile når du skal skrive. Den betyr noe fordi den avgjør hvor mye du anstrenger deg og hvor lenge du holder ut.
Mer i dybden
Banduras poeng var at tro forutsier atferd. To studenter med like evner kan handle svært ulikt. Den som tror hun kan lære stoffet, starter tidligere, velger vanskeligere oppgaver og fortsetter etter en dårlig karakter. Den som tviler, unngår faget og får færre sjanser til å motbevise seg selv.
Ikke bland det sammen med lignende ord. Selvfølelse er hvor mye du verdsetter deg selv generelt. Selvtillit er en generell følelse av å være dyktig. Self-efficacy er smalere og kan sjekkes: hvor sikker er du på at du kan løse denne typen oppgave neste uke? Det skiller seg også fra et growth mindset, som handler om hvorvidt evner i det hele tatt kan endre seg.
Studier knytter gang på gang faglig self-efficacy til høyere karakterer og mer utholdenhet. Pass likevel på årsaksretningen: å lykkes styrker troen, og troen støtter gode resultater. Den sirkelen er din praktiske løftestang. Du kan ikke bare bestemme deg for å tro, men du kan skape erfaringer som troen kan hvile på.
Eksempel
Marta strøk på den første midtveisprøven i organisk kjemi og tror nå at hun er dårlig i faget. Veilederen setter et mindre mål: seks spørsmål om reaksjonsmekanismer, uten notater, på lørdag. Hun får fire riktige, skriver ned hvilke to hun bommet på og hvorfor, og gjentar settet helgen etter med fem av seks. Talentet er det samme, men hun har nå to daterte resultater som viser at hun blir bedre. I uke tre begynner hun på oppgavesettet samme dag det kommer ut.
Slik bruker du det
- 1
Mestringserfaringer. Få til noe som ligner den virkelige oppgaven. Det er den sterkeste kilden, så velg oppgaver som er vanskelige nok til å telle og små nok til å bli ferdige, og ta vare på beviset, for eksempel en poengsum eller et løst oppgavesett.
- 2
Erfaringer gjennom andre. Se på en som ligner deg som klarer det, for eksempel en medstudent som bestod samme emne. En modell som virker langt over deg lærer deg mindre enn en som ligner på deg.
- 3
Verbal oppmuntring. Troverdig oppmuntring hjelper når den er konkret og ærlig, for eksempel at argumentet i den siste oppgaven var tydelig og at bare oppbyggingen må jobbes med. Tom ros hjelper ikke.
- 4
Kroppslige og følelsesmessige tilstander. Les kroppens signaler som informasjon, ikke som en dom. Hjertebank før en eksamen kan like gjerne bety at du er klar som at du er redd. Søvn, pust og en rolig rutine endrer det du kjenner.
Slik gjør StudyPDF det
StudyPDF er bygget slik at du kan se bevis på fremgangen din, og det er det mestringserfaringer består av. Quizer gir umiddelbar tilbakemelding med forklaring og kilde til hvert spørsmål, og resultatskjermen deler svarene dine opp per begrep, de svakeste først. Mestring følges per begrep mens du studerer, så du ser et svakt tema bli bedre over noen få økter i stedet for å gjette. Fanen Plan gjør eksamensdatoen din til økter med dato, så hver dag har én liten oppgave du rekker å bli ferdig med.
Se også
Vanlige spørsmål
Hva er forskjellen på self-efficacy og selvfølelse?
Selvfølelse er hvordan du ser på deg selv som person. Self-efficacy er hvor sikker du er på én bestemt oppgave, for eksempel å bestå denne eksamenen. Du kan ha høy selvfølelse og lav self-efficacy i analyse, og omvendt.
Hvordan bygger jeg self-efficacy før en eksamen?
Skap mestringserfaringer. Ta en prøveeksamen tidlig, noter nøyaktig hvilke spørsmål du bommet på, rett dem og test på nytt. To eller tre forbedrede resultater på rad gjør mer enn noen peptalk.
Bruk det på ditt eget kurs
Last opp forelesningene dine og spør Bo. Svar med kilder, pluss flashcards, eksamener og mer bygget fra ditt eget materiale.