Forfallsteori
Forfallsteorien er ideen om at et minnespor blekner når tiden går og det ikke brukes, slik at glemsel bare er sporet som slites bort. Den er en av to klassiske forklaringer på glemsel ved siden av interferensteorien, og beviset tyder på at tid betyr noe, men ikke er hele forklaringen.
Mer i dybden
Teorien går tilbake til Thorndikes lov om ikke-bruk: en erindring du ikke bruker, svekkes. Kjernen er at selve sporet forfaller, uansett hva du ellers gjør imens. Rent forfall ville vært lett å teste hvis man kunne la en person gjøre ingenting mellom innlæring og gjenkalling. Det kan man ikke, for hodet er alltid opptatt av noe, og akkurat det opptatte hodet er problemet.
Bevis for forfall kommer mest fra korttidshukommelsen. I Brown-Peterson-oppgaven (1958, 1959) lærte folk en rekke på tre bokstaver og telte deretter baklengs for å blokkere gjentakelse. Etter omtrent 18 sekunder ble bare rundt 10 prosent gjenkalt. Senere arbeid av Keppel og Underwood (1962) gjorde bildet mer komplisert: i selve første forsøk holdt gjenkallingen seg høy selv etter 18 sekunder, og fallet kom først i senere forsøk, da tidligere rekker forstyrret, noe som peker mot proaktiv interferens snarere enn forfall. En annen klassiker, Jenkins og Dallenbach (1924), fant at folk husket flere meningsløse stavelser etter en natts søvn enn etter de samme timene våkne, som om mindre nytt input betydde mindre interferens.
I dag er forskerne enige om at forfall sannsynligvis spiller en rolle for skjøre spor som ikke repeteres i arbeidsminnet, men er en svak forklaring på langvarig glemsel. McGeoch (1932) kom med den klassiske innvendingen: tid er ikke en årsak. Rust kommer av oksygen, ikke av år. Besparelseseffekten taler også mot at et spor bare forsvinner, for stoff du ikke lenger kan gjenkalle, lærer du likevel raskere på nytt enn noe nytt. For en student er den praktiske lesningen at hukommelsen blekner uten bruk, og at både tiden og det du lærer imens, svekker den.
Forfallsteori og interferensteori sammenlignet
| Spørsmål | Forfallsteori | Interferensteori |
|---|---|---|
| Hva forårsaker glemsel? | Minnesporet blekner etter hvert som tiden går | Andre erindringer konkurrerer med erindringen du leter etter |
| Tidens rolle | Tiden i seg selv svekker sporet | Tid betyr bare noe fordi det skjer mer i den |
| Typisk bevis | Brown-Peterson-oppgaven: korttidsgjenkalling etter 18 sekunder | Keppel og Underwood (1962); søvnstudien til Jenkins og Dallenbach (1924) |
| Besparelseseffekt | Vanskelig å forklare, sporet burde vært borte | Passer: sporet er der, men vanskelig å nå |
| Hva hjelper | Repeter før sporet svekkes | Legg like temaer fra hverandre, sov etter innlæring |
Eksempel
Dev lærer 20 anatomibegreper på mandag og ser ikke på dem igjen. På fredag kan han nevne seks. Forfallsteorien sier at sporene bleknet i løpet av fire dager. Interferensteorien sier at farmakologibegrepene fra tirsdag og onsdag kom i veien. Begge deler kan stemme samtidig. Uansett er løsningen den samme: en kort quiz på tirsdag, en til på fredag, og begrepene han bommer på i hver quiz, ser han på igjen neste dag.
Slik bruker du det
- 1
Repeter nytt stoff innen et døgn, før mesteparten er borte.
- 2
Gjenkall i stedet for å lese på nytt: test deg selv, for å hente fram et faktum styrker sporet.
- 3
Legg de neste repetisjonene lenger og lenger fra hverandre, for eksempel etter 1 dag, 3 dager og en uke.
- 4
Sov etter at du har lest, og stable ikke svært like temaer rett etter hverandre.
- 5
Les raskt på nytt det du bommer på i en quiz, og hold det i rotasjon til det sitter.
Slik gjør StudyPDF det
StudyPDF sporer mestring per begrep med forfall over tid, så et begrep du traff riktig for tre uker siden, veier mindre enn ett fra i går. Studieplanen legger repetisjonsøkter i kalenderen din og setter svake temaer tidligere, og neste quiz eller bunke kan bygges av de svakeste begrepene dine, slik at repetisjonene kommer før sporet er borte.
Se også
Bruk det på ditt eget kurs
Last opp forelesningene dine og spør Bo. Svar med kilder, pluss flashcards, eksamener og mer bygget fra ditt eget materiale.
Vanlige spørsmål
Hva er forfallsteori i psykologi?
Forfallsteorien sier at erindringer blekner fordi tiden går, siden minnesporet svekkes når det ikke brukes. Den brukes mest på korttids- og arbeidsminnet. For langvarig glemsel foretrekker de fleste forskere interferens og svikt i gjenfinning framfor rent forfall.
Hva er forskjellen på forfall og interferens?
Ved forfall svekkes selve erindringen med tiden. Ved interferens er erindringen fortsatt der, men andre erindringer blokkerer for at den kommer tilbake: eldre stoff blokkerer nyere (proaktiv) eller nyere blokkerer eldre (retroaktiv). Gjenkallingsøving og spredning virker mot begge, fordi de holder spor sterke og lettere å finne.