Selvreferanseeffekten
Selvreferanseeffekten er et funn: du husker informasjon bedre når du knytter den til deg selv. Å spørre 'beskriver dette meg?' eller 'hvor ville jeg brukt det?' gir et rikere minne enn å lese eller gjenta de samme ordene. Det er en form for dyp, betydningsbasert bearbeiding.
Mer i dybden
Den klassiske studien er Rogers, Kuiper og Kirker fra 1977. Deltakerne vurderte adjektiver på fire måter: etter utseende, lyd, betydning eller om ordet beskrev dem selv. Etterpå husket de best ordene knyttet til dem selv, foran de de bare hadde vurdert etter betydning.
Det passer med ideen om bearbeidingsnivåer: dypere tenking ut fra betydning etterlater sterkere minner enn overflatisk arbeid. Å knytte stoffet til ditt eget liv er en rask vei til dybde, fordi du allerede har mye detaljert kunnskap om deg selv å henge nye fakta på. Det overlapper med elaborasjon og elaborativ repetisjon, som kobler nye fakta til det du vet.
Effekten har grenser. Den virker best når koblingen er ekte og konkret, ikke tvunget, og en levende historie kan fortrenge faktaet den skulle bære. Bruk den som en måte å kode på, og sjekk deg selv med gjenkallingsøving etterpå. Det er et vanlig eksempel i psykologiens kapitler om hukommelse, ved siden av bearbeidingsnivåer.
Eksempel
Sam skal lære symptomene på D-vitaminmangel. Å lese listen hjelper lite. Så han skriver ved hvert symptom: 'sliten etter vinteren, det var meg i januar', 'beinsmerter, mormors hofte'. To dager senere husker han alle fem, med det personlige notatet som hint. Etterpå tester han seg uten notatene for å bekrefte fakta, ikke bare historiene.
Slik bruker du det
- 1
Ta ett faktum, begrep eller forløp du skal lære.
- 2
Spør deg selv: hvor har jeg sett dette, eller når ville jeg brukt det?
- 3
Skriv et kort, konkret eksempel fra ditt eget liv ved siden av.
- 4
Lukk siden og hent fram faktaet med eksempelet som hint.
- 5
Sjekk selve faktaet mot materialet, så historien ikke erstatter det.
Slik gjør StudyPDF det
Bo forklarer begreper fra materialet ditt og siterer siden, så fakta forblir riktige mens du legger til den personlige koblingen. Etterpå sjekker en quiz eller en flashcard-stokk laget av det samme materialet at du kan hente fram selve faktaet og ikke bare historien du knyttet til det.
Se også
Vanlige spørsmål
Hva er et eksempel på selvreferanseeffekten?
Å huske et nytt glosebegrep fordi det minner deg om din egen ferie, eller en symptomliste fordi du ser for deg et familiemedlem. Den personlige koblingen gir hukommelsen en ekstra krok.
Hjelper selvreferanseeffekten når jeg leser?
Ja, når koblingen er ekte og konkret. Knytt hver idé til ditt eget liv eller dine planer, og test deg så uten notater. Bruk den sammen med gjenkallingsøving, ikke i stedet for.
Bruk det på ditt eget kurs
Last opp forelesningene dine og spør Bo. Svar med kilder, pluss flashcards, eksamener og mer bygget fra ditt eget materiale.