Prinsippet om innkodingsspesifisitet
Prinsippet om innkodingsspesifisitet sier at et minne lettest kommer tilbake når ledetrådene ved gjenkallingen passer med dem som ble lagret sammen med det da du lærte. Endel Tulving og Donald Thomson beskrev det i 1973. Kontekstavhengig og tilstandsavhengig hukommelse er begge spesialtilfeller av denne ene regelen.
Når du lærer noe, lagrer ikke hjernen faktumet alene. Den lagrer det sammen med det som omga det: ordene ved siden av, formuleringen, eksempelet, til og med rommet og humøret ditt. En ledetråd på eksamen hjelper bare hvis den overlapper med den lagrede pakken. I forsøkene til Tulving og Thomson hjalp en svak ledetråd som var til stede under innlæringen mer på gjenkallingen enn en sterk assosiasjon som ikke hadde vært der.
Et klassisk eksempel er ordet ball. Har du lært det i ordet maskeradeball, får ikke ledetråden fotball det fram, selv om ballen du sparker er mye vanligere. Det er betydningen du kodet inn, som må treffes. Kontekstavhengig hukommelse (samme rom) og tilstandsavhengig hukommelse (samme humør eller våkenhet) er det samme prinsippet, brukt på ytre og indre ledetråder.
På eksamen er problemet at du ikke selv velger hvilke ledetråder oppgaven gir deg. Har du bare sett et faktum i én setning på ett lysbilde, når kanskje ikke et annerledes formulert spørsmål fram til det. Øv derfor i eksamensformatet, hent fram fakta fra ulike vinkler og bland spørsmålstypene. Mange ulike ledetråder til én idé gir mange veier tilbake. En beslektet idé, transfer-appropriate processing, sier at du husker best når øvingen krever samme type tenkning som eksamen.
| Tilfelle | Ledetråd som må passe | Hva du tar med deg når du leser |
|---|---|---|
| Kontekstavhengig hukommelse | Ytre omgivelser: rom, lyder, lukter | Bytt lesested, eller se for deg leserommet |
| Tilstandsavhengig hukommelse | Indre tilstand: humør, våkenhet, stress | Ta noen økter rolig og på tid, som på eksamen |
| Betydningen av et ord | Betydningen ordet hadde da du lærte det | Lær fagbegreper i flere eksempelsetninger |
| Spørsmålsform | Hvordan spørsmålet ble stilt da du øvde | Øv med de samme spørsmålstypene som på eksamen |
Leo lærer mitose fra ett lysbilde med en celletegning som er merket trinn for trinn. På eksamen er spørsmålet bare tekst: I hvilken fase skilles søsterkromatidene? Uten tegningen sliter han. Venninnen hans øvde med tegningen, med skriftlige spørsmål og ved å forklare fasene høyt. Hun bygde flere ledetråder til den samme kunnskapen, og én av dem passer med eksamen.
- 1Finn ut hvordan eksamen er lagt opp: spørsmålstyper, formuleringsstil, skriftlig eller muntlig.
- 2Hent fram hvert viktige faktum via minst to ulike ledetråder, for eksempel en definisjon og et eksempel.
- 3Bland spørsmålstyper og temaer i samme økt i stedet for å pugge ett om gangen.
- 4Forklar hvert begrep med egne ord, så betydningen lagres og ikke bare formuleringen.
- 5Avslutt med en runde øvingsspørsmål som er formulert som på den ekte eksamenen.