Parafrasering
Å parafrasere betyr å si noe med dine egne ord i stedet for å gjenta det ord for ord. Som lesetriks er det en rask test på forståelse. Klarer du å skrive om en idé rent uten å kopiere, sitter den. Står du fast, har du nettopp funnet et hull å tette.
Parafrasering funker fordi det tvinger fram ekte forståelse i stedet for falsk gjenkjennelse. Når du leser notatene dine om igjen, ser alt kjent ut, så hjernen tror du kan det. Men kjent er ikke det samme som kunnet. I det du lukker boka og prøver å si det med enkle ord, finner du fort ut om idéen faktisk bor i hodet ditt eller bare så fin ut på siden.
Den vanlige feilen er å bytte ut et par ord og kalle det ferdig. At "mitokondriene produserer energi" blir til "mitokondriene lager energi" er ikke parafrasering, det er en synonymordbok. Ekte parafrasering betyr å se bort fra kilden og bygge idéen opp på nytt fra bunnen. Klarer du det bare med teksten foran deg, har du ikke lært det ennå, du har kopiert det.
Maria leser om osmose i biologi. Hun leser definisjonen i læreboka, dekker den til, og prøver så å forklare den til det tomme rommet: "Vann beveger seg fra der det er mye av det til der det er mindre." Hun står fast på hvorfor det beveger seg, skjønner at hun ikke vet hva membranen gjør, og går tilbake til akkurat den delen.
- 1Les avsnittet én gang, og lukk så boka eller se bort.
- 2Si eller skriv idéen med enkle ord, som om du sendte melding til en venn.
- 3Legg merke til hvor du stammer eller blir vag, det er hullet ditt.
- 4Åpne kilden igjen og sjekk bare den delen du bommet på.
- 5Gjør parafrasen på nytt fra bunnen til den flyter uten at du kikker.