Aktiv lesing
Aktiv lesing betyr å lese med hjernen påslått. Du stiller spørsmål underveis, gjetter hva som kommer, og henter ut hovedpoenget med dine egne ord, i stedet for å la øynene gli over siden og glemme alt etterpå.
Når du leser på autopilot, går ordene inn og rett ut igjen. Aktiv lesing løser det ved å gi hjernen en jobb på hver side. Du stopper og spør hvorfor noe betyr noe, du gjetter hvor forfatteren skal, og du setter ideen i dine egne ord. Den lille innsatsen er det som faktisk flytter stoffet inn i hukommelsen.
Den vanligste feilen er å tro at utheving teller som aktiv lesing. Det gjør den som regel ikke. Å fargelegge en side gul føles produktivt, men hjernen kan gjøre det halvsovende. Ekte aktiv lesing betyr at du kunne lukket boka og forklart avsnittet til en venn. Kan du ikke det, har du skummet.
Maria leser et biologikapittel om celleånding. Før hvert avsnitt gjør hun overskriften om til et spørsmål, som "hvordan får cellen energi fra glukose?" Så leser hun for å svare på det og skriver svaret på én linje. Til slutt har hun en liste med spørsmål hun faktisk kan svare på.
- 1Før et avsnitt gjør du overskriften om til et spørsmål du vil ha svar på.
- 2Les i små biter, stopp så og si hovedpoenget høyt.
- 3Skriv hver nøkkelidé på én kort linje, med dine egne ord.
- 4Når noe forvirrer deg, marker det og kom tilbake til det.
- 5Til slutt dekker du siden og prøver å forklare den fra hukommelsen.