Mestringsbasert læring
Mestringsbasert læring er en tilnærming der du lærer ett tema fullt ut til en fastsatt standard, for eksempel 90 prosent på en test, før du går videre til det neste. Framgang avhenger av om du faktisk kan stoffet, ikke av en fast ukeplan.
Kjerneideen er enkel. Et svakt fundament gjør hvert senere tema tyngre, fordi de fleste fag bygger på det som kom før. Mestringsbasert læring stopper den oppsamlingen. Du blir værende på et begrep, får tilbakemelding og tetter hullene til du kan vise at du kan det. Først da går du videre.
Benjamin Bloom formaliserte dette i 1968. Poenget hans var at nesten alle studenter kan nå en høy standard hvis de får nok tid og støtte, så det som bør variere er tiden, ikke standarden. En vanlig misforståelse er at dette betyr å gå sakte for alltid. Det gjør det ikke. Du går raskt gjennom det du allerede kan, og bruker ekstra tid bare der du faktisk er svak.
En medisinstudent som leser om hjertesyklusen fortsetter å teste seg selv til hun kan forklare hver fase uten notater og skårer over 90 prosent. Hun rører ikke neste kapittel om hjertesvikt før da, fordi det temaet forutsetter at hun allerede kan den normale syklusen godt.