Informasjonsbehandlingsteori
Informasjonsbehandlingsteori ser sinnet som noe som behandler informasjon i trinn, litt som en datamaskin: det tar inn input, holder det kort i sansehukommelsen, jobber med det i arbeidsminnet og lagrer det i langtidshukommelsen, så det kan hentes fram senere. For den som lærer, er hovedpoenget at hvert trinn har grenser, og at man lærer når informasjon kommer gjennom dem alle.
Mer i dybden
Den mest kjente versjonen er Atkinson og Shiffrins modell fra 1968. Sansehukommelsen holder en rå kopi av det du ser eller hører, i et sekund eller noen få sekunder. Det du retter oppmerksomheten mot, går videre til arbeidsminnet, som bare rommer en håndfull elementer, etter dagens anslag rundt fire biter, i omtrent tjue sekunder hvis du ikke gjentar. Meningsfull bearbeiding flytter det til langtidshukommelsen, som ikke har noen kjent grense.
Tre kontrollprosesser forbinder trinnene: oppmerksomhet (hva som kommer forbi sansehukommelsen), koding (å gjøre det til noe som kan lagres, best ved å knytte det til det du kan) og gjenkalling (å hente det fram igjen). De fleste studieproblemer er en svikt i ett av dem: man er ikke oppmerksom, koder overfladisk eller øver aldri på gjenkalling.
Modellen er en forenkling. Hukommelse er ikke et rør med én retning: langtidshukommelsen former hva du legger merke til, og å huske endrer minnet. Baddeley og Hitch erstattet det ene korttidslageret med et arbeidsminne av flere deler. Bruk modellen som et kart for studiebeslutninger, ikke som et bokstavelig bilde av hjernen.
De tre hukommelseslagrene i modellen
| Lager | Hvor lenge | Hvor mye | Hva flytter det videre |
|---|---|---|---|
| Sansehukommelse | Under et sekund til noen få sekunder | Stor, men flyktig | Oppmerksomhet |
| Arbeidsminne | Rundt 20 sekunder uten gjentakelse | Rundt 4 biter | Meningsfull bearbeiding og gjentakelse |
| Langtidshukommelse | År til et helt liv | Ingen kjent grense | Dyp koding, så gjenkalling for å beholde det |
Eksempel
Sam leser en slide om Krebs-syklusen mens telefonen hans surrer. Sliden når sansehukommelsen, men oppmerksomheten går til telefonen, så den er borte på sekunder. Dagen etter leser han den igjen med full fokus, tegner syklusen med egne ord og knytter hvert trinn til tanken om å få energi fra mat. Det er oppmerksomhet, dyp koding og en kobling til langtidshukommelsen, og fredag kan han huske det.
Slik bruker du det
- 1
Fjern forstyrrelser, så stoffet kommer forbi oppmerksomheten.
- 2
Les i små biter som passer i arbeidsminnet, én idé om gangen.
- 3
Knytt hver nye idé til noe du allerede kan, og forklar hvorfor med dine egne ord.
- 4
Hent det fram uten notater kort tid etter og igjen etter noen dager.
- 5
Rett opp det du bommet på, og test på nytt.
Slik gjør StudyPDF det
StudyPDF følger den samme kjeden. Last opp materialet ditt, og kurset deles opp i emner og begreper, små biter som passer i arbeidsminnet. Flashcards og quizer får deg til å hente fram i stedet for å lese på nytt, og mestringen per begrep viser hvilke ideer som ennå ikke har nådd langtidshukommelsen.
Se også
Vanlige spørsmål
Hva er de tre trinnene i informasjonsbehandling?
Sansehukommelse, arbeidsminne og langtidshukommelse. Informasjon får oppmerksomhet, holdes og bearbeides kort og kodes deretter inn i langtidslageret hvis den er behandlet dypt nok.
Hva er begrensningene ved informasjonsbehandlingsteorien?
Den behandler hukommelse som en enveisstrøm som i en datamaskin, men et minne bygges opp på nytt hver gang du henter det fram, og formes av det du allerede kan, og modellen sier lite om følelser, motivasjon og kontekst. Bruk den som en modell, ikke som en bokstavelig beskrivelse.
Bruk det på ditt eget kurs
Last opp forelesningene dine og spør Bo. Svar med kilder, pluss flashcards, eksamener og mer bygget fra ditt eget materiale.