Selvbiografisk hukommelse
Selvbiografisk hukommelse er hukommelsen om ditt eget liv. Den kombinerer episodisk hukommelse, bestemte øyeblikk som din første dag på universitetet, med semantiske fakta om deg selv, som den gamle adressen din eller skolen du gikk på. Sammen danner de historien om hvem du er. Den bygges opp på nytt hver gang du husker, den spilles ikke av som en video.
Martin Conway og Christopher Pleydell-Pearce (2000) beskriver den som lagdelt. Øverst ligger livsperioder, som videregående eller et år i utlandet. Under dem ligger generelle hendelser, som fotball på lørdager eller eksamensuken. Nederst ligger kunnskap om én bestemt hendelse: lyden i eksamenslokalet, spørsmålet der du fikk helt jernteppe. Det nederste laget er det mest levende og det som blekner raskest.
To mønstre går igjen. Nesten ingen har minner fra før omtrent tre års alder, noe som kalles infantil amnesi. Og folk husker flere hendelser fra omtrent 10 til 30 år enn fra andre perioder, den såkalte reminisenspuklen. Sterke følelser får noen øyeblikk til å feste seg, det er der flashbulb-minner kommer fra, men hver gang du husker, bygges minnet opp igjen, og detaljer kan flytte seg.
For lesingen er selvreferanseeffekten den nyttige delen. I studien til Rogers, Kuiper og Kirker fra 1977 husket deltakerne ord bedre når de vurderte om ordet beskrev dem selv, enn når de vurderte betydningen. Når du knytter nytt stoff til ditt eget liv, henger du det på det rikeste hukommelsesnettverket du har. Ett personlig eksempel på et begrep gir ofte mer enn å lese definisjonen en tredje gang.
| Nivå | Hva det rommer | Eksempel |
|---|---|---|
| Livsperioder | Lange perioder av livet med et tema | Årene dine på videregående |
| Generelle hendelser | Gjentatte eller langvarige hendelser | Den ukentlige kollokviegruppen første semester |
| Kunnskap om én bestemt hendelse | Levende detaljer fra ett øyeblikk | Spørsmålet der du fikk jernteppe på din første eksamen |
Aisha skal lære operant betinging til psykologieksamen. I stedet for å lese definisjonene på nytt skriver hun ett eksempel fra sitt eget liv til hvert begrep. Positiv forsterkning: lillebroren får skjermtid når leksene er gjort. Negativ forsterkning: hun rydder rommet så moren slutter å mase. Straff: mobilen inndratt etter at hun kom for sent hjem. En uke senere tar eksemplene med seg definisjonene.
- 1Spør deg selv etter hvert begrep hvor du har møtt det i ditt eget liv.
- 2Skriv et kort personlig eksempel ved siden av definisjonen, med dine egne ord.
- 3Hvis ingenting passer, se for deg at du er i situasjonen, og hvordan du ville reagert.
- 4Når du tester deg selv, henter du frem eksempelet først og så den nøyaktige definisjonen.
- 5Sjekk eksempelet mot materialet ditt, så en levende historie ikke erstatter den riktige ideen.