Prokrastinering
Prokrastinering er når du utsetter å lese selv om du vet du burde begynne. Det er som regel ikke latskap. Du unngår en vond følelse som jobben vekker, som frykt for å mislykkes eller bare det å ikke vite hvor du skal starte, så du gjør noe enklere i stedet.
Her er delen de fleste tar feil om. Prokrastinering er ikke et tidsproblem, det er et følelsesproblem. Når en oppgave føles vanskelig, kjedelig eller skummel, griper hjernen etter alt som føles bedre akkurat nå, som mobilen eller litt snacks. Du får en liten lettelse, men jobben ligger der fortsatt, og nå har du dårlig samvittighet i tillegg. Det er fella.
Løsningen er ikke å føle seg motivert først. Motivasjonen dukker som regel opp etter at du har begynt, ikke før. Så du må gjøre starten så liten at den slutter å føles skummel. Åpne fila. Les én side. Gjør én oppgave. Feilen er å vente til du føler deg klar, for det øyeblikket kommer sjelden av seg selv.
Maya har kjemieksamen på fredag og rydder pulten om og om igjen i stedet for å åpne notatene. Hun sier til seg selv at hun bare skal ta fem flashcards om bindinger, ikke mer. Tjue minutter senere holder hun fortsatt på, fordi det å starte var det eneste vanskelige.
- 1Sett ord på følelsen som stopper deg (kjedelig, skummelt, uoversiktlig), høyt eller på papir.
- 2Krymp oppgaven til ett bitte lite første steg, som å lese én side.
- 3Sett klokka på 10 minutter og lov deg selv bare det.
- 4Legg mobilen i et annet rom mens klokka går.
- 5Når tiden er ute, bestemmer du om du fortsetter eller tar en kort pause.