Sett navn på ørets deler
Navnene står på engelsk.
Trykk på en markør på øret og velg delen den peker på. Det er ti, fra det ytre øret på utsiden til nerven som fører lyden til hjernen. Figuren er et snitt gjennom siden av hodet, med det ytre øret til venstre og det indre øret til høyre, så lyden går fra venstre mot høyre over bildet.
Velg navnet på det markerte punktet.
Alle quizer i Sykepleie og helse
- Navnequiz · 12 navn
Sett navn på øyets deler
- Navnequiz · 10 navn
Sett navn på nervecellen
- Øvingsprøve · 15 spørsmål
Øvingsprøve i anatomi og fysiologi
Lag din egen
Last opp boka, lysbildene eller notatene dine, eller si bare til Bo hva du vil lære. Du trenger ikke et dokument for å komme i gang.
Alle 10 navn på dette diagrammet
Under står alle markørene på figuren og hva de gjør. Svarene er skjult, så du kan teste deg selv mens du blar.
1. Auricle (pinna)
Vis svar
The visible flap on the side of the head, made of cartilage covered in skin, except for the soft earlobe at the bottom. Its folds catch sound and funnel it into the ear canal, and they also change the sound slightly depending on where it comes from, which helps you tell above from below and front from back.
2. External auditory canal
Vis svar
The tube from the auricle to the eardrum, about 2.5 centimeters, or an inch, long in an adult. Glands in its outer part make earwax, which traps dust and keeps the skin from drying out. On the figure it is the long tan channel running across the middle.
3. Tympanic membrane
Vis svar
The eardrum, a thin membrane stretched across the end of the ear canal that separates the outer ear from the middle ear. Sound waves make it vibrate, and it passes those vibrations on to the malleus, whose handle is attached to its inner side. That handle is the dark stripe running across the green membrane on this figure.
4. Malleus
Vis svar
The hammer, the first and largest of the three tiny bones of the middle ear, called the ossicles. Its handle is fixed to the eardrum, so it moves every time the eardrum vibrates, and its head connects to the incus. Here the marker sits on its rounded head.
5. Incus
Vis svar
The anvil, the middle one of the three ossicles. Its body is joined to the head of the malleus, and its long process reaches down to meet the stapes, so it relays the movement from one to the other. The marker sits on that long process.
6. Stapes
Vis svar
The stirrup, the smallest bone in the human body at roughly 3 millimeters. Its flat footplate sits in the oval window, an opening into the inner ear, and pushes on the fluid inside. Because the eardrum is many times larger than that footplate, the ossicles concentrate the sound's force onto a small area, which is how sound in air can move fluid.
7. Semicircular canals
Vis svar
Three fluid-filled loops set at right angles to each other, one for each direction the head can turn. When you turn your head, the fluid lags behind and bends tiny hair cells, which tells the brain about the rotation. They are for balance, not hearing.
8. Cochlea
Vis svar
The snail-shaped hearing organ, a fluid-filled tube coiled two and a half to almost three times. Movement of the stapes sends waves through that fluid, and hair cells along its length turn them into nerve signals. Each pitch has its own place: high sounds are picked up near the base and low sounds near the tip.
9. Vestibulocochlear nerve
Vis svar
Cranial nerve VIII, which carries signals from the inner ear to the brainstem. It has two parts: the cochlear nerve for hearing, the broad yellow band from the cochlea where this marker sits, and the vestibular nerve for balance, the thin strand just above it with a small swelling.
10. Eustachian tube
Vis svar
The narrow tube that runs from the middle ear down to the back of the nose and throat, also called the auditory tube. It opens when you swallow or yawn to let air in or out, which keeps the pressure on both sides of the eardrum equal and is the pop you feel on a plane. In young children it is shorter and more level, one reason middle ear infections are more common at that age.
Ytre øre, mellomøre og indre øre: følg lyden
De fleste diagrammer av øret ser travle ut, men hver del med navn hører til en av tre avdelinger, og eksamener ber deg som regel sortere delene i tillegg til å navngi dem.
Det ytre øret fanger opp lyden og leder den innover. Det er øremuslingen (auricle) og den ytre øregangen, og det slutter ved trommehinnen (tympanic membrane).
Mellomøret er et lite luftfylt rom bak trommehinnen, det mørkere rosa området på denne figuren. Det rommer de tre øreknoklene, hammeren (malleus), ambolten (incus) og stigbøylen (stapes), som sender vibrasjonen videre som en kjede av vektstenger. Øretrompeten (Eustachian tube) går ut fra mellomøret og ned til svelget, og det er derfor en forkjølelse kan få ørene til å føles tette.
Det indre øret er fylt med væske og ligger dypt inne i skallebeinet, vist i lilla. Sneglehuset (cochlea) står for hørselen, buegangene (semicircular canals) står for balansen, og hørsels- og likevektsnerven (vestibulocochlear nerve) fører begge typer signaler til hjernen.
Kan du si veien i riktig rekkefølge, kan du plassere de fleste markørene på et hvilket som helst diagram av øret: øremusling, øregang, trommehinne, hammer, ambolt, stigbøyle, sneglehus, nerve. Luft blir til vibrasjon i trommehinnen, vibrasjonen blir til bevegelse i øreknoklene, bevegelsen blir til bølger i væske, og bølgene blir til nervesignaler.
Delene som blandes sammen, og det som er på figuren uten markør
De fleste poengene som ryker på et diagram av øret, ryker noen få steder.
Øreknoklene. De kommer alltid i samme rekkefølge fra trommehinnen og innover: hammer, ambolt, stigbøyle, eller malleus, incus, stapes. Hammeren er den som berører trommehinnen, og stigbøylen er den som berører det indre øret, så kan du de to endene, er ambolten den som blir igjen i midten.
Sneglehus og buegangene. Begge er lilla på denne figuren, og begge hører til det indre øret. Den spiralformede delen som ligner et sneglehus, er sneglehuset og er for hørselen. Løkkene over det er buegangene og er for balansen.
Trommehinne og mellomøre. Trommehinnen er hinnen, mellomøret er rommet bak den. En markør på den grønne ovalen er trommehinnen, aldri mellomøret.
Flere strukturer er synlige, men bevisst uten markør. Det ovale vinduet er åpningen der fotplaten til stigbøylen sitter. Det runde vinduet er den lille lilla ovalen rett under, en ekstra hinne som buler ut når stigbøylen presser inn, så væsken har et sted å gå. Forgården (vestibulen) er det runde lilla kammeret der buegangene møter sneglehuset. Det rosa rommet rundt øreknoklene er trommehulen, selve det luftfylte mellomøret. Noen kurs forventer at du kan alle disse også, så sjekk din egen liste.
Slik gjør StudyPDF dine egne diagrammer om til navneøvelser
Ti markører på én figur er en god start. En biologiprøve eller en praktisk prøve i anatomi bruker diagrammet fra din egen lærebok eller dine egne lysark, ofte tegnet fra en annen vinkel, med navnene læreren din har valgt.
StudyPDF tar i stedet utgangspunkt i ditt eget materiale. Last opp kapittelet, forelesningslysbildene eller oppgavearket. Har lysarkene dine et diagram av øret med navn på, kan du gjøre det om til flashcards med bildeokklusjon fra skjemaet Nytt materiale: navnene dekkes til, og du henter fram hvert av dem. Quizer og øvingsprøver lages fra de samme sidene, og hver forklaring viser hvor svaret kom fra. Bo, veilederen, forklarer hver del du svarer feil på ut fra dine egne sider.
Du trenger ingen fil for å komme i gang. Nevn heller et tema, for eksempel ørets deler og hva de gjør, eller hvordan øret gjør lyd om til nervesignaler, så setter Bo det opp slik at du kan bygge øvelser ut fra det. Det er gratis å starte.
Skrevet av StudyPDF-teamet. Sist oppdatert 2026-08-19.