Øv videre
Lag din egen
Last opp boka, lysbildene eller notatene dine, eller si bare til Bo hva du vil lære. Du trenger ikke et dokument for å komme i gang.
Om dette diagrammet
Trykk på en markør i nefronet og velg delen den hører til. Det er elleve markører: filteret, de to arteriolene, tubuli fra start til slutt, og nyrebarken og nyremargen de ligger i. De grå linjene, klammene og pilene i tegningen er en del av illustrasjonen og navngir ingenting, og den stiplede linjen viser hvor barken slutter og margen begynner.
Alle 11 navn på dette diagrammet
Under står alle markørene på figuren og hva de gjør. Svarene er skjult, så du kan teste deg selv mens du blar.
1.Glomerulus
The red tuft of capillaries where blood is filtered. Pressure pushes water, salts, glucose and other small molecules out of the blood into the capsule around it, while blood cells and large proteins stay behind. The fluid that gets through is called filtrate.
2.Bowman's capsule
The cup shaped wall around the glomerulus, drawn here as the yellow ring around the red tuft, with the marker on the bottom of the ring. It catches the filtrate and passes it into the tubule. The glomerulus and its capsule together are called the renal corpuscle.
3.Afferent arteriole
The vessel that brings blood to the glomerulus, and the thicker of the two red vessels in the drawing. Afferent arrives, efferent exits. Blood comes in through a wider vessel than the one it leaves by, which keeps the pressure in the tuft high.
4.Efferent arteriole
The thinner red vessel, which carries blood away from the glomerulus. Because it is narrower than the afferent arteriole, it holds the pressure inside the tuft up. It does not lead straight to a vein: it breaks up into a second set of capillaries that wrap around the tubules.
5.Proximal convoluted tubule
The first, tightly coiled stretch of tubule after the capsule, found in the cortex. It takes back most of what the body wants to keep: about two thirds of the filtered water and sodium, and nearly all the glucose and amino acids.
6.Descending limb (loop of Henle)
The thin tube that dives down into the medulla, the first leg of the loop of Henle. Water leaves it as it passes through ever saltier surroundings, so the fluid inside becomes more concentrated toward the turn at the bottom. The black arrow beside it shows the direction of flow.
7.Ascending limb (loop of Henle)
The tube that climbs back up toward the cortex after the turn. Unlike the descending limb it lets almost no water through, and salt is moved out of it, so the fluid gets more dilute as it rises. That salt is also what keeps the medulla salty enough for the descending limb to work.
8.Distal convoluted tubule
The second coiled stretch, back in the cortex, which here curls round past the glomerulus. Where the tubule comes back to touch the arterioles, a patch of cells called the macula densa senses the salt in the fluid and helps tune filtration. Hormones such as aldosterone and parathyroid hormone fine tune what it reabsorbs.
9.Collecting duct
The long straight tube that many nephrons drain into, running down through the medulla toward the renal pelvis. It makes the last adjustment to the urine: when antidiuretic hormone is high it lets water back into the body and the urine comes out concentrated.
10.Renal cortex
The outer layer of the kidney, above the dashed line. It holds the glomeruli and capsules and both convoluted tubules, so this is where filtration happens. The marker sits in the empty space beside the figure because it names a region, not a tube.
11.Renal medulla
The inner part of the kidney, below the dashed line. In this drawing it holds the loop of Henle and the collecting duct, and it is where the urine gets concentrated. In a whole kidney the medulla is arranged in cone shaped renal pyramids.
Følg filtratet, så ordner navnene seg selv
Et nefron er lettere å navngi som en rute enn som en form, for væsken beveger seg bare én vei, og nesten hver markør ligger langs den ruta.
Blodet kommer inn gjennom den tilførende arteriolen (afferent arteriole) og filtreres i glomerulus. Væsken som presses ut, kalt filtrat, fanges opp av Bowmans kapsel og går videre inn i tubuli: først den kronglete proksimale tubulus (proximal convoluted tubule), så ned den synkende grenen av Henles sløyfe, rundt svingen og opp den stigende grenen, gjennom den kronglete distale tubulus (distal convoluted tubule) og inn i samlerøret (collecting duct), som fører det videre mot nyrebekkenet. Blodet som ikke ble filtrert, forlater glomerulus gjennom den bortførende arteriolen (efferent arteriole).
Det er ni av de elleve markørene i rekkefølge. De to andre, nyrebarken og nyremargen, er steder og ikke rør. I denne tegningen ligger filteret og begge de kronglete tubuli i barken, mens Henles sløyfe stuper ned i margen og samlerøret går rett gjennom den. Huskeregel for arteriolene: afferent kommer inn (A for ankomst), efferent går ut (E for exit).
Til sammenligning har hver nyre omtrent en million nefron. Til sammen filtrerer de i størrelsesorden 180 liter væske i døgnet, og bare 1 til 2 liter av det forlater kroppen som urin. Alt det andre tas opp igjen.
Slik leser du figuren: hva linjene, fargene og klammene betyr
Det er flere ting i tegningen enn elleve strukturer, og de ekstra er lette å ta for en del av svaret. Rødt er blod: den sammenfiltrede dotten er glomerulus, og de to røde rørene som går inn i den, er arteriolene. Gult er tubulus. De svarte pilene viser hvilken vei væsken strømmer, ned første ben av sløyfen og opp andre, og den store pila nederst peker videre mot nyrebekkenet. De korte stubbene på samlerøret er der andre nefron ville munnet ut.
De grå linjene og klammene er en del av den opprinnelige tegningen og er ikke markører. Den korte klammen ved kapselen markerer nyrekorpuskelet, altså glomerulus pluss kapselen. Klammen til venstre markerer Henles sløyfe, og den lange klammen til høyre markerer samlerøret. Den stiplede linjen på tvers i midten skiller barken over fra margen under, og det er derfor de to markørene står i det tomme rommet til venstre, én over linjen og én under.
To ting til. Det korte røret øverst til høyre som fører inn i samlerøret, er forbindelsestubulus, og den har ingen markør her. Og dette er et diagram, ikke en tegning i målestokk: et ekte nefron er mikroskopisk, og rørene er mye lengre og mer sammenkrøllet enn de ser ut her.
Slik gjør StudyPDF dine egne diagrammer om til navneøving
Én figur med elleve markører får deg gjennom en quiz. En fysiologieksamen eller en labprøve bruker nefrondiagrammet fra ditt eget kurs, tegnet i en annen stil, med begrepene læreren din forventer.
StudyPDF tar i stedet utgangspunkt i ditt materiale. Last opp kapittelet, forelesningslysbildene eller labhåndboka, så lager Bo, studieagenten, øving fra akkurat de sidene, figurene i dem medregnet. Hver forklaring viser hvor svaret kommer fra, så du kan gå rett tilbake til siden.
Du trenger ingen fil for å begynne. Nevn heller et tema, for eksempel urindannelsen eller motstrømsmekanismen, så setter Bo opp øving på det. Det er gratis å starte.
Skrevet av StudyPDF-teamet. Sist oppdatert 19. august 2026.
Greit å vite
Hva er delene av nefronet, i rekkefølge?
Etter væsken: nyrekorpuskelet (glomerulus inni Bowmans kapsel), den kronglete proksimale tubulus, Henles sløyfe med den synkende og den stigende grenen, den kronglete distale tubulus og så samlerøret. Strengt tatt hører ikke samlerøret til nefronet, for mange nefron munner ut i det, men det blir nesten alltid undervist og navngitt sammen med det.
Hva er forskjellen på den tilførende og den bortførende arteriolen?
Retning og bredde. Den tilførende arteriolen (afferent) fører blod inn i glomerulus, og den bortførende (efferent) fører det ut. Den bortførende er smalere, og den trangen holder trykket inni glomerulus høyt nok til å presse væske ut i kapselen.
Hvor skjer filtrasjon, reabsorpsjon og sekresjon?
Filtrasjon skjer bare i glomerulus. Reabsorpsjonen begynner i proksimal tubulus, som tar tilbake mesteparten av vannet, natriumet, glukosen og aminosyrene, og fortsetter i Henles sløyfe, distal tubulus og samlerøret. Sekresjon, der tubulus tilfører filtratet stoffer som hydrogenioner, kalium og noen legemidler, skjer langs proksimal og distal tubulus og i samlerøret.
Er dette gratis, og finnes det en fasit jeg kan skrive ut?
Ja. Alle elleve markørene, poengsummen din og forklaringen til hver del er gratis å spille i nettleseren. Listen du kan skrive ut følger med en gratis StudyPDF-konto.