Emnebeskrivelse (syllabus)
En syllabus, eller emnebeskrivelse, er dokumentet du får ved starten av emnet. Den lister temaer, pensum, innleveringsfrister, eksamensdatoer, vekting av karakterer og regler. Les den som en plan og ikke som en formalitet: Den forteller deg hva som blir vurdert, når, og hvor mange poeng hver del er verdt.
Mer i dybden
Navnet varierer fra land til land og fra skole til skole (emnebeskrivelse, kursplan), men oppgaven er den samme: Den svarer på hva som gjennomgås, hvordan det vurderes og når tingene skal leveres. Den dekker ett emne og er skrevet av underviseren. Studieplanen er derimot den bredere planen for et helt studium med flere emner og flere år.
De fleste leser syllabusen én gang i uke én og aldri igjen. Det er sløsing med det beste planleggingsdokumentet du får. Vektingen viser hvor poengene er. Ukeplanen viser hva hver eksamen dekker. Læringsutbyttet viser hva du skal kunne til slutt. Sammen er de nesten en eksamensmatrise før du har lest noe.
Ta en ny titt etter første måned. Undervisere flytter datoer, bytter pensum og legger til regler, og versjonen på emnesiden er den som gjelder. Bruk også et minutt på reglene for for sen innlevering og ny eksamen, for en oversett frist kan koste mer enn én dårlig test.
Hva du henter fra hver del av en syllabus
| Del | Hva den forteller deg | Hva du gjør med den |
|---|---|---|
| Vurdering og vekting | Hva hver eksamen, oppgave og test er verdt | Fordel lesetiden etter vektene |
| Ukeplan | Hvilke temaer og tekster som faller i hvilken uke | Grupper ukene etter eksamenen som dekker dem |
| Læringsutbytte | Hva du skal kunne til slutt | Gjør hvert av dem om til et spørsmål du kan teste deg selv med |
| Eksamensdatoer og frister | Når presset øker | Legg dem inn i kalenderen nå og tell baklengs |
| Regler | Sen innlevering, oppmøte, ny eksamen | Noter konsekvensene, så en glipp ikke koster en karakter |
Eksempel
En syllabus sier: midtveiseksamen i uke 7 til 30 prosent med stoff fra uke 1 til 6; avsluttende eksamen i uke 15 til 40 prosent; ukentlige quizer til 10 prosent; én oppgave til 20 prosent. Mara ser at midtveiseksamen og avsluttende eksamen sammen avgjør 70 prosent. Derfor setter hun først av repetisjonstid før uke 7 og 15 og bruker quizene som gratis øving til begge.
Slik bruker du det
- 1
Legg alle datoer inn i kalenderen: eksamener, innleveringsfrister, quizdager.
- 2
Skriv vekten ved siden av hver dato, så du ser hvilke som veier tyngst.
- 3
Lag en liste over temaene for hver uke, og grupper ukene etter eksamenen som dekker dem.
- 4
Gjør hvert læringsutbytte om til ett spørsmål du må kunne svare på.
- 5
Tell baklengs fra hver eksamen, og planlegg repetisjonsøkter, med de svake temaene tidlig.
- 6
Les syllabusen på nytt etter første måned, og rett datoene dine hvis noe har flyttet seg.
Slik gjør StudyPDF det
Ta eksamensdatoene fra syllabusen din med til fanen Plan i kurset. Oppgi datoen, timene dine per dag og dagene du leser, og StudyPDF bygger en repetisjonskalender med datoer over ditt eget materiale, med økter som sier hva du skal gjøre: lese, kort, quiz, eksamen, repetisjon eller hvile. Temaer du stadig tar feil i, får tidligere og gjentatte økter. Dagens plan viser hva som er på programmet, og hvor langt du har kommet.
Se også
Bruk det på ditt eget kurs
Last opp forelesningene dine og spør Bo. Svar med kilder, pluss flashcards, eksamener og mer bygget fra ditt eget materiale.
Vanlige spørsmål
Hva er forskjellen på en syllabus og en studieplan?
En syllabus beskriver ett emne: temaer, pensum, vurdering og datoer, skrevet av underviseren. En studieplan er den bredere planen for et helt studium med flere emner eller år.
Hva er flertall av syllabus?
På engelsk godtas både syllabi og syllabuses. På norsk sier man ofte bare emnebeskrivelser. Bruk formen studiestedet ditt bruker.