Disposisjonsmetoden
Disposisjonsmetoden (outline method) er en notatstil der du skriver hovedideer ved venstre marg og rykker hver støttende detalj inn under dem, så notatene danner en nøstet liste. Den virker best når en forelesning eller tekst allerede følger en tydelig rekkefølge. Skjema og tankekart er de vanlige alternativene for annet stoff.
Mer i dybden
Hovedemnet til venstre, underpunkter rykket inn én gang, detaljer én gang til. Tall eller romertall er valgfrie, for innrykket alene viser hva som hører til hva. Notatene blir allerede ordnet, så repetisjon går raskt, og det er lett å gjøre dem om til spørsmål eller en studieguide.
Hvor den sliter: raske forelesninger, der du ikke har tid til å velge nivå for hver setning, og stoff om sammenhenger, som sammenligninger, årsak og virkning eller forløp med løkker. To andre metoder dekker det. Skjemametoden bruker kolonner og rader, én kolonne per kategori, og passer til å sammenligne tre teorier på de samme fem kjennetegnene. Tankekartmetoden setter emnet i midten og forgrener seg utover, og passer til ideer som henger sammen i flere retninger. Tankekart og begrepskart er kart.
Velg etter stoffet, ikke etter vane: disposisjon for ordnet innhold, skjema for sammenligninger, kart for sammenhenger. Cornell er et oppsett og ikke en stil, så du kan skrive notatkolonnen på en Cornell-side som en disposisjon. Uansett hva du velger, er notater bare råmateriale. Studiet begynner når du dekker dem til og gjenkaller.
Fire vanlige notatmetoder
| Metode | Oppsett | Best til | Svakt punkt |
|---|---|---|---|
| Disposisjon | Innrykket liste, hovedideer til venstre | Strukturerte forelesninger og lærebokkapitler | Raske forelesninger og sammenhenger |
| Skjema | Tabell med en kolonne per kategori | Sammenligninger og fakta på tvers av kategorier | Løst oppbygde innlegg |
| Kart | Sentralt emne med grener | Sammenhenger og oversikt ved repetisjon | Stoff fullt av detaljer |
| Cornell | Stikkordkolonne, notatkolonne og sammendrag | Enhver forelesning du vil teste deg selv i | Krever forberedelse |
Eksempel
På en biologiforelesning skriver Ana «Cellens organeller» ved venstre marg. Under det, rykket inn én gang: «Cellekjerne», og under den, rykket inn igjen, «inneholder DNA» og «styrer genuttrykk». Så «Mitokondrier» med «lager ATP» og «har eget DNA». Da foreleseren sammenligner plante- og dyreceller på fem kjennetegn, bytter hun til et lite skjema for den delen.
Slik bruker du det
- 1
Skriv tittelen på forelesningen eller hovedemnet øverst til venstre.
- 2
Sett hver hovedidé ved margen, rykk støttepunkter ett trinn inn til høyre og detaljer ett trinn til.
- 3
Bruk korte vendinger i stedet for hele setninger, og la være å nummerere med mindre kurset ditt gjør det.
- 4
Bytt til et skjema for sammenligninger eller et kart for sammenhenger når stoffet skifter form.
- 5
Dekk til detaljene etter timen og gjenkall dem ut fra hovedideene, og gjør så hver hovedidé om til et spørsmål.
Slik gjør StudyPDF det
Last opp forelesningsslides eller fotografer en side med håndskrevne notater, så deler StudyPDF dem opp i kursets emner og begreper. Derfra kan du lage flashcards, en quiz eller en studieguide av ditt eget materiale. Et tankekart er også en av materialtypene, hvis et kart passer bedre til emnet enn en disposisjon.
Se også
Vanlige spørsmål
Hva er disposisjonsmetoden for notater?
En stil der hovedideer står ved venstre marg og hvert støttepunkt rykkes inn under dem, så notatene danner en nøstet liste. Tall og romertall er valgfrie.
Når bør du ikke bruke disposisjonsmetoden?
Når forelesningen er rask eller hopper mellom ideer, eller når du må sammenligne ting side om side. Bruk et skjema til sammenligninger og et kart til sammenhenger.
Bruk det på ditt eget kurs
Last opp forelesningene dine og spør Bo. Svar med kilder, pluss flashcards, eksamener og mer bygget fra ditt eget materiale.