Notater i disposisjonsform: gratis mal
Notater i disposisjonsform setter hovedemnene ute ved venstre marg, nummerert I, II, III, med underpunkter rykket inn under og detaljer ett nivå lenger inn. Skriv ut den gratis malen under eller lagre den som PDF, skriv emnet på øverste linje, start et nytt romertall for hver ny hovedidé og hold hvert punkt kort, gjerne bare noen få ord.
Disposisjonsmetoden virker fordi innrykket gjør en del av tenkingen. Det som står lengst til venstre, er viktigst. Med ett blikk ser du hvordan store ideer og små detaljer henger sammen, og derfor passer metoden til forelesninger og kapitler med en tydelig rekkefølge.
De klassiske nivåene er I, II, III for hovedemner, A, B, C for underemner, 1, 2, 3 for detaljer og a, b for eksempler. På papir holder to eller tre nivåer. Arket har romertall og kulepunkter trykt på allerede. Skriv A, B eller 1, 2 foran et punkt når du trenger det ekstra nivået.
En disposisjon sliter når foreleseren hopper mellom ideer, og i matematikk eller fag med mange figurer. Da fungerer Cornell-metoden eller et tankekart bedre. Vil du ha et vanlig notatark uten nummererte nivåer, bruk notatmalen.