Studieguide i patofysiologi fra lysbildene i ditt eget kurs
Last opp lysbildene dine i patofysiologi eller et bokkapittel, så bygger StudyPDF en studieguide for én sykdom, ett organsystem eller én forelesning.
- Oversikt, nøkkelbegreper, selvtest- og sentrale spørsmål, huskepunkter og en henvisning ved hver del
- Årsak, mekanisme, symptomer og tegn, så langt lysbildene dine dekker dem
- Kurset ditt delt opp i temaer og begreper, med mestring per begrep
Eksempel
Del 1, Venstresidig hjertesvikt
- Nøkkelbegreper: venstre ventrikkel pumper mindre, blodet hoper seg opp tilbake mot lungene, kroppen prøver å kompensere ved å holde på væske og få hjertet til å slå raskere.
- Selvtest: Hvorfor hører man rasling over lungene?
- Sentralt spørsmål: Hvorfor hjelper kompensasjonen først og skader senere?
Del 2, Høyresidig hjertesvikt
- Nøkkelbegreper: blodet hoper seg opp tilbake mot kroppen.
- Selvtest: Hvorfor hovner anklene opp?
- Huskepunkt: stuvningen i kroppen forklarer ødemene og vektøkningen.
På denne siden
En studieguide i patofysiologi bygget på kurset ditt
En studieguide i patofysiologi følger hver sykdom fra årsaken til symptomer og tegn. StudyPDF skriver et utkast fra dine egne lysbilder og bokkapitler, så sykdommer og ord passer til kurset ditt, og hvert punkt viser til siden sin. Patofysiologi handler om hvorfor: hva som går galt i kroppen, og hva det gjør med pasienten. Å lage den oversikten for hånd betyr å lese hvert lysbilde på nytt og tegne kjeden om igjen. Når du laster opp, deles kurset ditt opp i temaer og begreper, og hver del av guiden er merket med begrepene den dekker. Du leser den fortsatt selv, retter den og tester deg selv med den. Utgitte bøker og maler dekker standardlisten. Denne dekker det underviseren din valgte å undervise i.
Hva en god studieguide i patofysiologi inneholder
En studieguide er ikke en kopi av lysbildene dine. Den er en kortere oversikt du kan repetere. En god guide i patofysiologi har:
- En oversikt over organsystemet og hvordan sykdommene i det henger sammen.
- Én del per sykdom eller prosess, med nøkkelordene på vanlig språk.
- For hver: årsaken, hvordan den utvikler seg, symptomer og tegn og hvorfor hvert av dem oppstår, så langt lysbildene dine dekker dem.
- Komplikasjoner og behandlingen eller pleien kurset ditt nevner.
- Selvtest- og sentrale spørsmål, så du henter fram i stedet for å lese om igjen.
- Huskepunkter: de to eller tre tingene du skal huske per sykdom.
- Kilder, så du kan gå tilbake til lysbildet når noe er uklart.
Guiden StudyPDF lager har oversikten, deler med nøkkelbegreper, selvtest- og sentrale spørsmål, huskepunkter og kildehenvisninger. Med fritekstlinjen ber du om formen fra årsak til symptom. Huskeregler legges ikke til av seg selv, så skriv inn dine egne.
Eksempel: en guide om hjertesvikt
La oss si at du laster opp lysbildene dine om hjertesvikt. En studieguide i denne formen kan se slik ut:
Vis hele eksempletVis mindre
Oversikt
- Hva som skjer når hjertet ikke klarer å pumpe nok blod, og hvordan venstre og høyre side er forskjellige.
Del 1, Venstresidig hjertesvikt
- Nøkkelbegreper
- Venstre ventrikkel pumper mindre, blodet hoper seg opp tilbake mot lungene, kroppen prøver å kompensere ved å holde på væske og få hjertet til å slå raskere.
- Selvtest
- Hvorfor hører man rasling over lungene?
- Sentralt spørsmål
- Hvorfor hjelper kompensasjonen først og skader senere?
- Huskepunkt
- Stuvningen i lungene forklarer pustetegnene.
Del 2, Høyresidig hjertesvikt
- Nøkkelbegreper
- Blodet hoper seg opp tilbake mot kroppen.
- Selvtest
- Hvorfor hovner anklene opp?
- Huskepunkt
- Stuvningen i kroppen forklarer ødemene og vektøkningen.
Del 3, Komplikasjoner og pleie
- Nøkkelbegreper
- Det lysbildene dine nevner, for eksempel å følge vekt og væskebalanse.
- Huskepunkt
- Pleien følger av mekanismen.
Kilder
- Lysbildesidene hver del kommer fra.
Dette viser formen, ikke et ekte resultat. Guiden din følger ditt eget materiale, så sykdommer, mekanismer og spørsmål kommer fra filene dine.
Fra guiden til en quiz i de svake begrepene dine
Patofysiologi lærer man ved å hente fram, så guiden er starten, ikke slutten. Hver del, hvert kort og hvert spørsmål bærer begrepene det tester. Etter en quiz ser du resultatet per begrep, det svakeste først, og neste quiz kan starte der. Det er løkken: guide, quiz, se hva du bommet på, øv på det.
Fra de samme kildene kan du lage flashcards, en quiz med umiddelbar tilbakemelding eller en øvingseksamen med tidsgrense og en rettet rapport. Avgrens hver av dem til én sykdom, én forelesning eller de svakeste begrepene dine. Har lysbildene dine tegninger med etiketter, for eksempel av et organ eller en prosess, kan du lage image occlusion-kort og hente fram hver etikett. Figurer fra lysbildene dine kan også dukke opp inne i kort og spørsmål.
Spørsmål i form av en pasientcase ber du om i fritekstlinjen. Spørsmålene følger lysbildene dine, ikke oppbygningen av en autorisasjonsprøve, så les dem ved siden av kilden. Det finnes også ferdige quizsider om sykepleie og anatomi hvis du vil varme opp før du har lysbildene dine.
Hva du kan laste opp
Forelesningslysbilder, utdelte notater, bokkapitler, skanninger og bilder av notater, YouTube-forelesninger og nettsider. Du kan blande dem i én opplasting og ett kurs og så velge hvilke som skal brukes til en guide. Med Free kan du laste opp opptil 3 filer om gangen og 300 sider per fil. Ingen lysbilder ennå? Ta bilde av notatene dine eller en side i boka og bruk det.
Hva den ikke gjør
Den har ikke noe eget innhold om patofysiologi. Guiden lages fra det du laster opp, så den er bare så fullstendig som materialet ditt. Hvis underviseren din hoppet over en sykdom, gjør guiden det også.
Den er et første utkast. Les den ved siden av lysbildene dine, rett det som ser feil ut, og åpne den siterte siden når et faktum teller, særlig mekanismer, laboratorieverdier og tegn. Den er ikke et klinisk oppslagsverk og erstatter verken læreboka, underviseren eller prosedyrene på stedet ditt.
Rekkefølgen av årsak og virkning kan bli for ryddig i en guide. Ekte sykdommer har unntak, så sjekk kjeden mot lysbildene dine.
En tabell eller en tegning i en uskarp skanning eller på et bilde blir kanskje lest mindre rent enn et skrevet lysbilde, så sjekk den.
Den lover ikke noe resultat på noen eksamen. Den er et studieverktøy, ikke medisinsk rådgivning, og må aldri brukes til å avgjøre noe om ekte pasientpleie.
Få guiden til å passe eksamen din
Fastslå omfanget først. En guide for hele kurset leses annerledes enn en for neste ukes test. Velg forelesningene eller organsystemene som er med, og la resten ligge.
Bruk fritekstlinjen til det valgene ikke dekker, for eksempel 'for hver sykdom: årsak, hvordan den utvikler seg, symptomer og tegn, komplikasjoner og sykepleie' eller 'forklar det for en nybegynner'.
Lær det normale først. Hvis en mekanisme ikke faller på plass, åpne forelesningen om normal anatomi og fysiologi i det systemet og kom tilbake til guiden.
Test deg selv etterpå. Les guiden én gang, svar på selvtestspørsmålene uten å se, og lag en quiz i begrepene som ikke satt. Spør Bo når en del er uklar. Han svarer fra ditt eget materiale med kildehenvisninger og ser den delen av guiden du har åpen.
Slik lager du en studieguide i patofysiologi
- 1
Last opp én enhet
- 2
Trykk på Nytt materiale og velg Studieguide
- 3
Les den ved siden av lysbildene dine
- 4
Test deg selv på de svake begrepene
Hvorfor guiden bør bygges på ditt eget kurs
En utgitt guide i patofysiologi følger én lærebok. Din følger sykdommene underviseren din har valgt, i rekkefølgen og dybden kurset ditt har.
- Bygget på dine egne lysbilder, så sykdommer og ord passer til eksamen din
- Hver del peker på siden den kommer fra, så du kan sjekke den
- Én guide per sykdom eller enhet, deretter flashcards eller øvingsspørsmål fra de samme kildene
- Bygget på materialet ditt, ikke hentet fra det åpne internett
- En gratis konto er nok for å komme i gang: uten kort, ca. 4 materialer i uken
Spørsmål og svar
Hva er den beste måten å lese patofysiologi på?
Følg hver sykdom fra årsak til symptom i stedet for å pugge lister. Lær for hver sykdom årsaken, hvordan den utvikler seg, hva pasienten viser og hvorfor, og så komplikasjonene og behandlingen. Gå først gjennom normal anatomi og fysiologi i organsystemet. Svar deretter på spørsmål og jobb med korte pasientcaser. En studieguide gir deg kjeden, og å teste deg selv får den til å sitte.
Er patofysiologi vanskelig?
Mange studenter synes det er krevende, mest fordi eksamener ber deg forklare hvorfor et tegn oppstår, ikke bare navngi det. Det blir lettere når du lærer hver sykdom som en kjede fra årsak til symptom, kommer tilbake til den ofte og øver med spørsmål. Hvor vanskelig det er, avhenger av utdanningen din og underviseren, så la ditt eget kursmateriale vise hva som teller.
Hva er den beste læreboka i patofysiologi?
Den kurset ditt bruker. Utdanninger kombinerer ofte en hovedbok med tilhørende arbeidsbok, så sjekk emneplanen først. En utgitt bok dekker standardlisten over sykdommer, mens eksamen din dekker det underviseren har undervist i. En guide laget fra dine egne lysbilder legger til den andre delen. Den erstatter ikke læreboka di.
5 flere spørsmål
Hvordan lager jeg en studieguide i patofysiologi fra lysbildene mine?
Last opp lysbildene til et kurs, trykk på Nytt materiale og velg Studieguide. Velg forelesningen eller organsystemet, still inn språk og vanskelighetsgrad, og be i fritekstlinjen om årsak, mekanisme og tegn for hver sykdom. Du får en oversikt, nøkkelbegreper, selvtestspørsmål og huskepunkter, med kildehenvisninger. Les den ved siden av lysbildene dine, og test deg selv etterpå.
Hva er vanskeligst, farmakologi eller patofysiologi?
Det avhenger av den enkelte og utdanningen. Patofysiologi spør hvorfor en sykdom gjør det den gjør. Farmakologi spør hva et legemiddel gjør med det. De hjelper hverandre: Når du kjenner mekanismen bak sykdommen, gir angrepspunktet til legemidlet mening. Les dem side om side, og la din egen eksamen vise hvor tiden bør brukes.
Kan jeg lage flashcards og øvingsspørsmål fra det samme materialet?
Ja. Fra de samme kildene: trykk på Nytt materiale og velg Flashcards, Quiz eller Øvingseksamen, og avgrens det til én forelesning, ett tema eller de svakeste begrepene dine. Hvert kort og hvert spørsmål henviser til kildesiden sin. I fritekstlinjen kan du også be om spørsmål skrevet som korte pasientcaser. PDF-eksport følger med i alle abonnementer, Word og Anki med Pro.
Kan jeg stole på den når det gjelder pleie av pasienter?
Nei. Guiden lages fra det du laster opp og er et første utkast å lese etter. Den er ikke et klinisk oppslagsverk og ikke medisinsk rådgivning. Sjekk mekanismer, laboratorieverdier og alt om pasientpleie i læreboka, hos underviseren og i prosedyrene på stedet ditt, og bruk aldri guiden til å avgjøre noe om ekte pleie.
Er det gratis?
Du kan starte gratis. Du trenger en gratis konto med e-postadressen din, uten kort. Free gir deg ca. 4 materialer i uken, 2 kurs, 3 filer per opplasting og 300 sider per fil. Pro gir ca. 35 i uken og 10 kurs, og legger til eksport til Word og Anki. Alle abonnementer har en ukentlig grense.
Gjør materialet ditt om til en studieguide.
Last opp en forelesning eller et kapittel og les den første guiden.