Hva er en veldig god GPA?
En veldig god GPA på den amerikanske 4,0-skalaen er som regel 3,7 eller høyere, som tilsvarer et A-minus-snitt eller bedre. Rundt 3,5 til 3,7 regnes som svært bra, og 4,0 er full pott. Mange honors-programmer og konkurranseutsatte masterstudier ser etter 3,5 og oppover, men hva som er en sterk GPA, avhenger alltid av skolen, studiet og målene dine.
GPA står for grade point average, altså karaktersnitt. I USA går det på en 4,0-skala, der hver bokstavkarakter blir et tall (A er 4,0, B er 3,0, C er 2,0) og GPA-en din er gjennomsnittet av disse poengene på tvers av fagene. En veldig god GPA er altså en som ligger nær toppen av skalaen, vanligvis 3,7 eller høyere.
Sammenhengen betyr mer enn tallet alene. En 3,5 i et tungt studium som ingeniørfag kan bli sett på som sterkere enn en 3,9 med et lettere fagvalg. Noen skoler bruker også vektede GPA-er, der honors- og AP-fag kan skyve skalaen over 4.0. Latinske utmerkelser er en nyttig målestokk: cum laude starter ofte rundt 3,5, magna cum laude rundt 3,7 og summa cum laude rundt 3,9, men de eksakte grensene varierer fra skole til skole.
Studerer du utenfor USA, er GPA målet amerikanske skoler og mange internasjonale programmer bruker. Som en grov pekepinn tilsvarer en veldig god amerikansk GPA nær 4,0 en norsk A, mens rundt 3,3 til 3,7 ligger nærmere en B. På videregående i Norge svarer det omtrent til en 6 eller en sterk 5. Dette er bare omtrentlig, siden hvert system vurderer på sin egen måte.
| Bokstavkarakter | GPA (4,0-skala) | Prosent | Hvordan den blir sett på |
|---|---|---|---|
| A | 4,0 | 93-100% | Utmerket, helt i toppen |
| A- | 3,7 | 90-92% | Veldig bra, honors-nivå |
| B+ | 3,3 | 87-89% | Svært god |
| B | 3,0 | 83-86% | God og solid |
| B- | 2,7 | 80-82% | Over gjennomsnittet |
| C+ | 2,3 | 77-79% | Gjennomsnittlig |
| C | 2,0 | 73-76% | Bestått, ofte minimumskravet |
| D | 1,0 | 65-69% | Så vidt bestått |
| F | 0,0 | Under 65% | Ikke bestått |
- 1Legg sammen GPA-poengene for hvert fag (A er 4,0, B er 3,0 og så videre nedover skalaen).
- 2Har kursene ulikt antall credits, ganger du først GPA-poengene i hvert fag med kursets credits.
- 3Legg sammen de vektede poengene for å få de totale kvalitetspoengene dine.
- 4Del de totale kvalitetspoengene på det totale antallet credits.
- 5Resultatet er den samlede GPA-en din. Sammenlign den med tabellen over for å se hvor den lander.